Kategori: Blogg

Publisert av

Dyrking av hvitløk

Vallelado hvitløk i slutten av mai.

Hvitløk er lett å dyrke, hardfør og lite følsom for sykdommer og skadegjørere. Man kan sette hvitløk om våren, men avlingen blir mye bedre ved høstplanting.

Utgangspunktet for dyrking av hvitløk er ganske enkelt: du deler opp en hvitløk, planter feddene ett og ett om høsten, og sommeren etter har du nye voksne hvitløk som består av flere fedd. Men det er noen detaljer du må ta hensyn til og de finner du nedenfor 🙂

Vallelado hvitløk i slutten av mai.
Produksjon av settehvitløk hos Solhatt
Vellykket avling med Valdres hvitløk
Vellykket avling med Valdres hvitløk

10 tips for hvordan du lykkes med hvitløk

  1. Ta hvitløken ut av emballasjen så raskt som mulig og oppbevar den på et tørt sted.
  2. Hvitløk trives best i veldrenert og porøs jord som er tilført rikelig med kompost.
  3. Hvitløken må deles opp rett før planting. Feddene må ikke skrelles.
  4. Plant feddene rett før frosten kommer i oktober eller november.
  5. Anbefalt planteavstand er 12-15 cm i raden og 20-30 cm mellom radene. 
  6. Dekk gjerne til med halm eller løv, men husk å fjerne den tidlig på våren.
  7. Det er en fordel å gjødsle med brenneslevann eller bokashivæske i mai og juni.
  8. Det er viktig å vanne jevnlig i perioder med tørke.
  9. Hvitløken høstes når de 2-3 nederste bladene har visnet.
  10. Hvitløken tørkes på et tørt og luftig sted ved 20-25 °C i 2-3 uker.

Typer hvitløk: softneck vs hardneck

Det finnes mange forskjellige sorter hvitløk, og man kan skille mellom to hovedgrupper: hardneck– og softneck-hvitløk.

Som navnet tilsier danner hardneck-hvitløk en stengel og en slags “blomst” med såkalte bulbiller, små hvitløk som du kan bruke for å lage flere hvitløk i årene etter (se lenger nedover). Hardnecksorter er som regel litt mer hardføre enn softnecksorter, og de holder seg litt lenger grønne slik at hvitløken blir noe større. De har færre, men større fedd enn softneck.

Softneck-hvitløk danner i utgangspunktet ingen stengel, og modner noe tidligere enn hardnecksorter. De blir dyrket i stor målestokk i Europa og er derfor billigere i innkjøp. Du får også betydelig flere fedd per hvitløk og dermed flere planter. Enkelte år kan softnecksorter danne halsløk eller stressløk. Jevn tilgang til vann og næring hjelper mot dannelse av halsløk. Halsløken kan spises, men dannelse av halsløk går litt ut over avlingen på selve hvitløken.

Sorter

I 2024 kan vi tilby 5 forskjellige hvitløksorter. Hardnecksorten Valdres er produsert av Fredrik Magnussen på Slæpen Gård i Brumunddal, og softnecksortene samt Morado fra en svært erfaren økologisk produsent av settehvitløk i Nederland. Settehvitløken fra Nederland har fått en varmebehandling mot eventuelle patogener. Mer info om de enkelte sortene finner du nedenfor.

Jord & forkultur

Hvitløk kan dyrkes på de fleste jordtyper, men trives best i veldrenert porøs moldholdig jord med en pH på 6,5 til 7. En god jordstruktur er helt avgjørende for en god avling siden hvitløk har et nokså grunt rotsystem. Når man dyrker i bed vil jorden tørke og varme fortere opp om våren, og da kommer veksten tidligere i gang. Er jorden veldig fuktig om vinteren kan man også plante hvitløken på drill. Det er en fordel å plante hvitløk etter en forkultur som etterlater seg nitrogen i jorden. Det kan for eksempel være grønngjødsel bestående av ettårig kløver eller vikke.

Gjødsling

I likhet med kepaløk har hvitløk et relativt grunt rotsystem og er derfor avhengig av en god næringstilgang. Det anbefales å gjødsle rikelig med godt omdannet gjødsel- eller bokashikompost før hvitløken plantes om høsten. Fersk husdyrgjødsel anbefales ikke. Det er en fordel at komposten ligger i rotsonen til hvitløken, dvs maks. 30 cm dyp. Hvitløken har en relativt kort og tidlig vekstsesong, og trenger mesteparten av næringen i juni. Mineraliseringen av nitrogen i jorden har som regel ikke kommet ordentlig i gang når løkdanningen starter. Det kan derfor være en fordel å gjødsle med lett tilgjengelig nitrogen i form av brenneslevann eller gjødselpellets i slutten av mai eller begynnelsen av juni.

Planting

Hvitløk skal plantes om høsten, rett før frosten. Anbefalt planteavstand er 12-15 cm i raden og 20-30 cm mellom radene. Et kilo Vallelado settehvitløk tilsvarer cirka 11-12 løk, og en løk har i gjennomsnitt 10-11 fedd. Ved en planteavstand på 30×12 cm trengs det cirka 28 fedd per kvadratmeter, som tilsvarer cirka 2-3 settehvitløk. Hvitløken må tas fra hverandre rett før planting. Feddene plantes med spissen opp på cirka 5-6 cm dybde. Skal det plantes større areal kan hvitløk også settes med en plantemaskin. De største feddene gir som regel de største hvitløkene. Det kan derfor være lurt å plante de minste feddene for seg, og høste de som vårhvitløk.

Hvitløkplanting
hvitløksplanting
Høsting av hvitlløk
Høsting og tørking av hvitløk

Stell

Hvitløk er ganske hardfør, men i snøfattige vintre kan det være en fordel å dekke feltet med halm eller løv. Det er viktig å fjerne halmen eller løvet tidlig om våren slik at vårsolen kan varme opp bakken. Hvitløken har dårlig konkurranseevne mot ugress, så det er viktig å holde feltet fritt for ugras. For å unngå tørkestress, og dermed flere halsløk, anbefales det å vanne jevnlig. For mye vann i de siste 2 ukene før høsting kan derimot føre til soppsykdommer, noe som kan påvirke lagringsevnen negativt.

Høsting

Når hvitløken skal høstes til lagring er det viktig å høste før skallet som er rundt feddene sprekker opp. Dette kan nemlig bli en innfallsport for sykdommer. Det beste høstetidspunkt er som regel slutten av juli eller begynnelsen av august, når de nederste bladene begynner å visne. Hvitløken må høstes skånsomt for å unngå skader.

Lagring

Det er viktig å tørke hvitløken ordentlig før den lagres. Hvitløken tørkes på et solrikt, varmt, tørt og luftig sted, gjerne i 2-3 uker. Deretter kan riset på hvitløken enten klippes av eller brukes til å lage en hvitløksflette. Hvitløken lagres tørt, og i romtemperatur (18-20 °C). Er lagringsforholdene gode nok kan hvitløken lagres fram til neste vår.

Bulbiller

Hvitløk bulbiller
Hvitløk bulbiller
Hvitløk bulbiller
Hvitløk bulbiller

Hardnecksorter danner såkalte bulbiller, det vil si små hvitløk som vokser som en blomst øverst i stengelen. Dersom du er ute etter størst mulig hvitløk så er det best å klippe disse bort i løpet av juni. Men du kan også ta vare på noen av dem, og plante selv i de påfølgende årene.

Når du skal høste bulbiller så er det best at planten står lenge, slik at de utvikler seg ordentlig. Etter høsting klipper du av hodene og lagrer dem tørt over vinteren. Om våren plantes de små løkene på ca 2cm fra hverandre og du holder dem ugrasfri over sommeren. I løpet av august (når løvet visner) så høster du de små hvitløkene, som nå har blitt 1-2cm i diameter. Disse tørker og sorterer du og planter dem ut igjen den samme høsten.

Avhengig av vekstvilkår vil du da få en vanlig delt hvitløk eller en stor udelt hvitløk i året etter.

Bruk av bulbiller vil altså gi deg mye “såvare”, men det tar 2-3 sesonger før du har voksne hvitløk.

Bestill settehvitløk her
Publisert av

Gamle norske sorter får nytt liv som tradisjonssort

Tidligere i høst sendte vi en søknad til Mattilsynet om godkjenning av 2 gamle norske sorter som tradisjonssort. Det gjelder tomatsorten Norderås Busk og sukkerertsorten Tidlig grønn sabel. I slutten av november fikk vi beskjed om at sortene har blitt godkjent. Det vil si at dette er de to første tradisjonssortene av grønnsaker som Mattilsynet har godkjent for opptak på norsk offisiel sortsliste.

Innen grønnsaker har det ikke skjedd planteforedling i Norge siden 80-tallet, og bortsett fra såvare av nepe finnes det ingen norsk produsert såvare av grønnsaker på markedet. Nesten all såvare av grønnsaker, også det som pakkes til hobbymarkedet, kommer fra utlandet.

Vi håper at vi, 100 år etter at organisert frøavl i Norge begynte å få form, kan bidra til å snu trenden.

Busktomat Norderås Busk

Norderås buskNorderås Busk er resultatet av et foredlingsarbeid som amanuensis (senere professor) A. R. Persson ved Institutt for grønnsakdyrking, NLH gjorde i 1950-årene. Norderås Busk er en vanlig rund tomat, og har en semi-determinant vekstform.

Sorten har dårligere lagringsevne enn nyere sorter. Dette gjør at sorten ikke egner seg til profesjonell dyrking. For hobbydyrkere, derimot, er Norderås Busk en sort som kan anbefales fordi den er så tidlig, robust, sterk mot tørråte og gir høy avling. Mer info om sorten finner du her: solhatt.no/butikk/norderas-busk/

Sukkerert Tidlig grønn sabel

Sukkerert Tidlig Grønn SabelOpprinnelsen til Tidlig grønn sabel er ikke fullstendig kjent. En teori er at sorten stammer fra et utvalg gjort i sorten Tidlig sabel. Tidlig sabel var et resultat av et foredlingsarbeid som ble gjort av professor Bremer ved Norges landbrukshøgskole på Ås i 1928. Professor Bremer krysset en utvalgt linje av sorten Engelsk sabel med pillertsorten Saxa. Resultatet av krysningen ble en sort som var tidligere enn sorten Engelsk sabel.

Tidlig grønn sabel er en opptil 150 cm høy sukkerertsort som gir lange og brede belger. I sammenligning med Engelsk sabel er avlingen noe lavere. Mer info om sorten finner du her: solhatt.no/butikk/sukkerert-tidlig-gronn-sabel/

I 2012 fikk vi en liten pose frø av begge sortene fra den nordiske genbanken NordGen. Etter 3 år med prøvedyrking en oppformering kan vi nå tilby porsjonsposer med økologisk såvare av begge sorter!

PLANTEARVEN®

plantearven_logo_solhattNorderås Busk og Tidlig grønn sabel har også blitt godkjent som PLANTENARVEN-sort. PLANTEARVEN-konseptet forvaltes av Norsk genressurssenter og omfatter planter som ble brukt tidligere, men som ikke lenger er i vanlig bruk. PLANTEARVEN er en del av Programmet for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Mer informasjon om dette finner du på nettsiden til Norsk genressurssenter.

Norsk genressurssenter arbeider for å kartlegge, bevare og bruke plantegenetiske ressurser i Norge. Bevaring skjer som frø i genbanker, som levende planter i bevaringssamlinger og ved at mangfoldet av planter brukes.

Kilder:

  • www.plantearven.no
  • www.skogoglandskap.no/genressurser
  • www.nordgen.org
Publisert av

Mikeli original, kålen som nesten har gått i glemmeboka

Mikeli Original, Kålen Som Nesten Har Gått I Glemmeboka
Mikeli Original, Kålen Som Nesten Har Gått I Glemmeboka

Mikeli original er en av de få norske kålsorter som fortsatt står på den offisielle norske sortslisten. Ved den siste revideringen av sortlisten var Mattilsynet på vei til å fjerne sorten fra listen fordi sortsgodkjenningen hadde gått ut og sorten nesten ikke har vært i bruk de siste årene.

I mars i år ble vi kontaktet av Ole Lima, som er sortseieren til høstkålen Mikeli orginal, som lurte på om vi kunne være interessert i å avle frø av denne sorten. Ole Lima ønsker nemlig at sorten skal tas i bruk mer enn den er idag. Mest på grunn av kålens egenskaper, men også fordi sorten har affeksjonsverdi for Ole Lima og familien da det var farfaren hans, Olaus Lima, som foredlet den for snart 90 år siden. Olaus Lima var en av de viktigste personene innen norsk kålforedling tidlig på 1900 tallet.

Vi i Solhatt ønsker å bidra til å ta vare på og ta i bruk igjen gamle norske grønnsakssorter, og trengte derfor ikke mye betenkningstid. Etter en liten ringerunde fikk vi tak i foredlervare av Mikeli: prebasisfrø som visstnok var avlet i 1985. Heldigvis spirte disse 30 år gamle frøene veldig bra, dermed kunne vi i mai plante ut cirka 300 planter. Om noen få uker skal vi selektere de 100 beste plantene, og lagre dem over vinteren. Disse plantes ut igjen i drivhuset vårt til våren, hvor de skal blomstre og danne frø. Forhåpentligvis kan vi da i 2016 tilby frø av Mikeli orginal!

Her et fragment fra en artikkel skrevet av Even Bratberg i 2012 – “Omtale og beskrivelse av gamle kålsorter”

Mikeli original er en høstkål foredlet av Olaus Lima, Jåtten, som begynte med utvalget i 1925. Utgangsmateralet var en samkrysning av tre sorter, ‘Stavanger Torg’ og ‘Jåtun Amager’ og en blåtoppet ‘Amager’. Sorten ble mye brukt som tidig som sønnen Ole Gabriel Lima fortsatte utvalget. Sorten ble godkjent/sertifisert først i 1973, og grunnen til det var vel at den ikke ble meldt inn til prøvedyrkingen tidligere. Denne sorten ble lansert i 1930 samtidig med en annen Lima-sort, nemlig ‘Olsok’, og i den forbindelse skrev tidskriften Bondevennen:

“…Den kjente kålforedler Olaus Lima, som bl.a. er skaperen av den rette ‘Stavanger Torg’, fører i år frø av to nye kålsorter på markedet: ‘Olsok’ og ‘Mikæli’. Det er meget gledelig at Rogaland befester sin stilling som kålforedlingens centrum. Det er å håpe, at foredlerene må ha utbytte av sitt strev – for der ligger årelangt, iherdig og målbevist arbeid bak hvert nytt kålslag, som kommer frem…”

Mer om foredling av hodekål i Norge: http://www.skogoglandskap.no/artikler/2013/kaalforedling

Hodekål Mikeli kan kjøpes her.

Publisert av

Lupiner: noen elsker dem, andre hater dem

Lupiner: Noen Elsker Dem, Andre Hater Dem
Lupiner: Noen Elsker Dem, Andre Hater Dem

I vår blomsterstripeblanding finnes det blant annet lupinfrø. En veldig vakker blomst, mener undertegnede, og ikke minst veldig nyttig som nitrogensamler og bieplante. Nylig var det en bekymret kunde som kontaktet oss fordi hun hadde hørt at lupiner er svartelistet i Norge, og lurte på om det var ulovlig å så den blandingen. Vi har hatt noen bekymringsmeldinger om lupiner før, så nå var det på tide å sette oss skikkelig inn i denne saken.

Lupiner er en slekt i erteblomstfamilien med flere enn 200 arter. De fleste er ett- eller toårig, men det finnes også flerårig arter. Lupiner er en fremmed art i Norge, og derfor er det uønsket at den sprer seg. Den norske artsdatabanken har laget en oversikt med alle fremmede arter som forekommer i Norge og delt dem i forskjellige grupper. Det finnes blant annet en gruppe med arter som reproduserer seg i Norge og en gruppe med arter som ikke reproduserer eller sprer seg.

Hagelupin (Lupinus polyphyllus), sandlupin (Lupinus nootkatensis) og jærlupin (Lupinus perennis) er alle arter som er flerårige og sprer seg lett i norsk natur. De to sistnevnte finnes i stort antall langs jernbaner og i veikanter.

I våre blandinger finnes det derimot bare søtlupin (Lupinus luteus og Lupinus angustifolius). Disse artene er ettårig og står på listen av arter som er vurdert til å ikke har mulighet til å spre seg i norsk natur. På samme listen står også blant annet tomat, havre og hagemelde. De er altså ikke svartelistet.

Dette er en god nyhet for biene og humlene! Og selvsagt for vår bekymrede kunde.

Mer info om fremmede arter finner du her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedearter

Publisert av

Fair Breeding

Fair Breeding

Fair breedingAlle sorter i sortimentet vårt er såkalte frøfaste sorter. Det vil si at frøene av disse sortene gir nye planter som i stor grad ligner foreldreplantene, og disse egenskapene vil igjen føres videre til de neste generasjonene. Dette i motsetning til hybrid-sorter.

Les mer om forskjellen mellom frøfaste og hybridsorter her.

Frøene er ikke bare økologisk avlet, men mange av sortene er også foredlet under økologiske forhold. Under økologiske forhold selekterer man de plantene som er sterkest mot sykdommer og klarer seg med færre næringsstoffer.

Mangfold framfor utbytte

Våre frø kommer fra 3 forskjellige heløkologiske frøforretninger i Tyskland, Nederland og Østerike, som avler bare frøfaste sorter. Blant de sortene er en del gamle bevarte sorter, men fimaene utvikler også nye sorter. Bingenheimer Saatgut, vår største leverandør, samarbeider med den ideelle foreningen Kultursaat. Medlemmene i Kultursaat er stort sett økobønder og gartnere, og utvikler nye frøfaste sorter “on farm”. Dette i motsetning til de storre frøforretningene, der nye sorter blir utviklet bak lukkede dører, og i større og større grad på laboratorier. Kultursaat eier sortene, og overskuddet blir brukt på utvikling av flere nye sorter. Målet for denne foreningen er å bevare og øke mangfoldet, og ikke størst mulig utbytte.

Kjedesamarbeid

For å finansiere arbeidet til Kultursaat er en andel av omsetningen til Bingenheimer Saatgut forbeholdt utvikling av nye sorter. På denne måtte bidrar dere som kjøper frø hos Solhatt også til foredling av nye frøfaste sorter.

I tillegg har Kultursaat inngått en samarbeidavtale med en stor helsekostkjede i Tyskland. Kjeden betaler hvert år et beløp, som tilsvarer 0,3% av omsetningen på grønnsaker i butikkene deres, til Kultursaat for å utvikle nye sorter.

Globalisering av frømarkedet

Konvensjonell planteforedling blir mer og mer global, og dette truer mangfoldet. Det koster mye å utvikle nye sorter, særlig hybrid-sorter. Derfor blir det færre forretninger som dekker større deler av det globale markedet med færre sorter. Samtidig får disse store globale firmaene i økende grad makt over verdens matproduksjon.

Publisert av

Frøfast eller F1-hybrid: Del 2

Frøfast Eller F1-hybrid: Del 2

Frøfast Eller F1-hybrid: Del 2Utvikling av tradisjonelle hybrider, som er første generasjons avkom etter en krysning av to ulike innavlslinjer, er en relativ enkel, men tidkrevende metode. I tillegg kan, når hybridfrøene produseres, selvbestøving i morlinjen forekomme. Morlinjen må nemlig være pollensteril for at hybridfrøene skal bli 100 % ren hybrid. Med den tradisjonelle hybridmetoden kan dette være vanskelig i noen tilfeller.

Noen planter, som for eksempel reddik og solsikke, inneholder genetisk materiale som kan gi hannlig sterilitet (cytoplasmatisk sterilitet). Ved hjelp av protoplastfusjon, det vil si sammensmelting av celler, kan disse egenskapene overføres til andre plantearter, for eksempel fra reddik til kål. Denne metoden er i nær slekt med genetisk manipulasjon, men faller ikke under det samme regelverket. Dermed er det også lov å bruke CMS-hybrider i Norge. I Tyskland ble det tidligere i år oppdaget at CMS-hybrider i liten grad blir brukt i økologisk produksjon, noe som har ført til diskusjon i helsekostbransjen i Tyskland. CMS-hybrider er spesielt utbredt innen kålvekster som hodekål og blomkål.

Kilder:

Publisert av

Frø av god kvalitet er grunnlaget for en god avling.

Avia_featured_media
Avia_featured_media

Hva trenger frø for å spire?

Lys

De fleste frøene spirer best i mørke. For disse frøene gjelder regelen at du sår så dypt som frøet er tykk. Frø av blant annet basilikum, timian, salat og selleri, trenger derimot lys for best spireresultat, og skal dekkes til med bare et tynt lag med jord.

Fortsett å lese Frø av god kvalitet er grunnlaget for en god avling.
Publisert av

Frøfast eller F1-hybrid: Del 1

Frøfaste sorter: sorter med særpreg

Alle sorter i vårt utvalg for hobbydyrkere er såkalte frøfaste sorter. Det vil si at frøene av disse sortene gir nye planter som i stor grad ligner foreldreplantene, og disse egenskapene vil igjen føres videre til de neste generasjonene. Sortene er langt på vei ensartet i utseende, men har en bred genetisk variasjon. Dermed er sorten åpen for videre utvikling og tilpasning til de ulike voksestedenes betingelser. Bruk av frøfaste sorter bidrar til å ta vare på kulturarv. Fortsett å lese Frøfast eller F1-hybrid: Del 1