Kategori: Blogg

Mikeli original er en av de få norske kålsorter som fortsatt står på den offisielle norske sortslisten. Ved den siste revideringen av sortlisten var Mattilsynet på vei til å fjerne sorten fra listen fordi sortsgodkjenningen hadde gått ut og sorten nesten ikke har vært i bruk de siste årene.

I mars i år ble vi kontaktet av Ole Lima, som er sortseieren til høstkålen Mikeli orginal, som lurte på om vi kunne være interessert i å avle frø av denne sorten. Ole Lima ønsker nemlig at sorten skal tas i bruk mer enn den er idag. Mest på grunn av kålens egenskaper, men også fordi sorten har affeksjonsverdi for Ole Lima og familien da det var farfaren hans, Olaus Lima, som foredlet den for snart 90 år siden. Olaus Lima var en av de viktigste personene innen norsk kålforedling tidlig på 1900 tallet.

Vi i Solhatt ønsker å bidra til å ta vare på og ta i bruk igjen gamle norske grønnsakssorter, og trengte derfor ikke mye betenkningstid. Etter en liten ringerunde fikk vi tak i foredlervare av Mikeli: prebasisfrø som visstnok var avlet i 1985. Heldigvis spirte disse 30 år gamle frøene veldig bra, dermed kunne vi i mai plante ut cirka 300 planter. Om noen få uker skal vi selektere de 100 beste plantene, og lagre dem over vinteren. Disse plantes ut igjen i drivhuset vårt til våren, hvor de skal blomstre og danne frø. Forhåpentligvis kan vi da i 2016 tilby frø av Mikeli orginal!

Her et fragment fra en artikkel skrevet av Even Bratberg i 2012 – “Omtale og beskrivelse av gamle kålsorter”

Mikeli original er en høstkål foredlet av Olaus Lima, Jåtten, som begynte med utvalget i 1925. Utgangsmateralet var en samkrysning av tre sorter, ‘Stavanger Torg’ og ‘Jåtun Amager’ og en blåtoppet ‘Amager’. Sorten ble mye brukt som tidig som sønnen Ole Gabriel Lima fortsatte utvalget. Sorten ble godkjent/sertifisert først i 1973, og grunnen til det var vel at den ikke ble meldt inn til prøvedyrkingen tidligere. Denne sorten ble lansert i 1930 samtidig med en annen Lima-sort, nemlig ‘Olsok’, og i den forbindelse skrev tidskriften Bondevennen:

“…Den kjente kålforedler Olaus Lima, som bl.a. er skaperen av den rette ‘Stavanger Torg’, fører i år frø av to nye kålsorter på markedet: ‘Olsok’ og ‘Mikæli’. Det er meget gledelig at Rogaland befester sin stilling som kålforedlingens centrum. Det er å håpe, at foredlerene må ha utbytte av sitt strev – for der ligger årelangt, iherdig og målbevist arbeid bak hvert nytt kålslag, som kommer frem…”

Mer om foredling av hodekål i Norge: http://www.skogoglandskap.no/artikler/2013/kaalforedling

Hodekål Mikeli kan kjøpes her.

I vår blomsterstripeblanding finnes det blant annet lupinfrø. En veldig vakker blomst, mener undertegnede, og ikke minst veldig nyttig som nitrogensamler og bieplante. Nylig var det en bekymret kunde som kontaktet oss fordi hun hadde hørt at lupiner er svartelistet i Norge, og lurte på om det var ulovlig å så den blandingen. Vi har hatt noen bekymringsmeldinger om lupiner før, så nå var det på tide å sette oss skikkelig inn i denne saken.

Lupiner er en slekt i erteblomstfamilien med flere enn 200 arter. De fleste er ett- eller toårig, men det finnes også flerårig arter. Lupiner er en fremmed art i Norge, og derfor er det uønsket at den sprer seg. Den norske artsdatabanken har laget en oversikt med alle fremmede arter som forekommer i Norge og delt dem i forskjellige grupper. Det finnes blant annet en gruppe med arter som reproduserer seg i Norge og en gruppe med arter som ikke reproduserer eller sprer seg.

Hagelupin (Lupinus polyphyllus), sandlupin (Lupinus nootkatensis) og jærlupin (Lupinus perennis) er alle arter som er flerårige og sprer seg lett i norsk natur. De to sistnevnte finnes i stort antall langs jernbaner og i veikanter.

I våre blandinger finnes det derimot bare søtlupin (Lupinus luteus og Lupinus angustifolius). Disse artene er ettårig og står på listen av arter som er vurdert til å ikke har mulighet til å spre seg i norsk natur. På samme listen står også blant annet tomat, havre og hagemelde. De er altså ikke svartelistet.

Dette er en god nyhet for biene og humlene! Og selvsagt for vår bekymrede kunde.

Mer info om fremmede arter finner du her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedearter

Alle sorter i sortimentet vårt er såkalte frøfaste sorter. Det vil si at frøene av disse sortene gir nye planter som i stor grad ligner foreldreplantene, og disse egenskapene vil igjen føres videre til de neste generasjonene. Dette i motsetning til hybrid-sorter.

Les mer om forskjellen mellom frøfaste og hybridsorter her.

Frøene er ikke bare økologisk avlet, men mange av sortene er også foredlet under økologiske forhold. Under økologiske forhold selekterer man de plantene som er sterkest mot sykdommer og klarer seg med færre næringsstoffer.

Mangfold framfor utbytte

Våre frø kommer fra 3 forskjellige heløkologiske frøforretninger i Tyskland, Nederland og Østerike, som avler bare frøfaste sorter. Blant de sortene er en del gamle bevarte sorter, men fimaene utvikler også nye sorter. Bingenheimer Saatgut, vår største leverandør, samarbeider med den ideelle foreningen Kultursaat. Medlemmene i Kultursaat er stort sett økobønder og gartnere, og utvikler nye frøfaste sorter “on farm”. Dette i motsetning til de storre frøforretningene, der nye sorter blir utviklet bak lukkede dører, og i større og større grad på laboratorier. Kultursaat eier sortene, og overskuddet blir brukt på utvikling av flere nye sorter. Målet for denne foreningen er å bevare og øke mangfoldet, og ikke størst mulig utbytte.

Kjedesamarbeid

For å finansiere arbeidet til Kultursaat er en andel av omsetningen til Bingenheimer Saatgut forbeholdt utvikling av nye sorter. På denne måtte bidrar dere som kjøper frø hos Solhatt også til foredling av nye frøfaste sorter.

I tillegg har Kultursaat inngått en samarbeidavtale med en stor helsekostkjede i Tyskland. Kjeden betaler hvert år et beløp, som tilsvarer 0,3% av omsetningen på grønnsaker i butikkene deres, til Kultursaat for å utvikle nye sorter.

Globalisering av frømarkedet

Konvensjonell planteforedling blir mer og mer global, og dette truer mangfoldet. Det koster mye å utvikle nye sorter, særlig hybrid-sorter. Derfor blir det færre forretninger som dekker større deler av det globale markedet med færre sorter. Samtidig får disse store globale firmaene i økende grad makt over verdens matproduksjon.

I år har vi dyrket kålrotfrø av sorten Vigod på litt større målestokk. Her følger en reportasje i bilder…

Kålrot Vigod er til salgs i nettbutikken.