Din handlekurv er nå tom!
av Jasper Kroon, fagleder i Solhatt økologisk hagebruk AS
Mesteparten av kepaløken i Norge dyrkes fra setteløk, også kalt stikkløk. Dette er nemlig den sikreste metoden for å oppnå god avling. Men det finnes to andre dyrkingsmetoder: direktesådd og plantet løk. Direktesådd løk er den dominerende dyrkingsmetode på kontinentet, men på grunn av en kort vekstsesong er det lite aktuelt i Norge.
Å dyrke kepaløk fra forkultiverte planter var vanlig på 1970 og 80-tallet før maskinell setting av løk var mulig. Men planting av forkultivert løk er en krevende metode, og riktig oppal og rask etablering etter utplanting er helt avgjørende for et godt resultat. Vår erfaring er at skallkvalitet og lagringsevne av plantet løk er bedre enn av løk fra setteløk. Derfor er det verdt å se litt nærmere på denne metoden.
Vi anbefaler å velge middels tidlige sorter med høyt tørrstoff-innhold som er gjennomprøvd i Norge. Aktuelle sorter er de gule sortene Stuttgarter Riesen og Laskala, i tillegg til de røde sortene Red Baron og Robelja. Også banansjalott Zebrune egner seg godt.
Kepaløk har, i likhet med purreløk, en oppalstid på ca. 8 uker. Vi anbefaler å forkultivere kepaløk i små potter eller pluggbrett. Pottene eller pluggene bør være minst 75 ml store. Det kan være en fordel å bruke såjord innblandet tangmel. Tangmel inneholder nemlig naturlige næringsstoffer og aminosyrer som fremmer plante- og rotveksten til løkplantene som, i utgangspunktet, har et relativt svakt rotsystem. Anbefalt mengde er ca. 1 teskje tangmel per liter såjord. Vi anbefaler å så 4-5 frø per potte eller plugg for å oppnå et optimalt planteantall. Etter spiring kan plantene gjerne stå relativt kjølig (12-18°C). Temperaturen bør ikke komme over 20°C. I ulike dyrkingsbeskrivelser kan man lese at småplantene bør kortdagsbehandles, dvs. at i de siste 2-3 ukene av oppalet må plantene ha 12 timer lys, og 12 timer mørke per døgn. Dette motvirker for tidlig løkdanning. Vår erfaring er at det ikke er nødvendig ved utplanting før 15. mai.
Kepaløk har et relativt grunt og lite forgreinet rotsystem som utvikler få rothår. Kepaløk må derfor dyrkes på tørkesterk jord med god struktur og næringstilstand. På jord med lavt fosfornivå er det en fordel med høy forekomst av soppen mykorrhiza i jorden. Mykorrhiza utvider plantens nettverk for næringsopptak, og bidrar positivt med opptak av fosfor og flere mikronæringsstoff. Nettopp kepaløk drar mye nytte av symbiose med mykorrhiza.
Det bør det gå minst 4-5 år mellom hver gang man dyrker løkvekster på samme areal. Det er viktig med riktig plassering i vekstskifte. Gode forkulturer er grønngjødsel, poteter og belgvekster. Mindre gode forkulturer er kål og vekster fra meldefamilien, som ikke danner symbiose med mykorrhizasopp. Kepaløk er næringskrevende, men man bør unngå fersk husdyrgjødsel. For mye lettløselig nitrogen i vekstperioden kan føre til utfordringer med skadegjørere.
Anbefalt planteantall per kvadratmeter er ca. 35-40 planter. Ved et gjennomsnitt av 3 planter pr plugg vil det si en avstand på 30x25cm eller 40x20cm mellom pluggene. I hobbyhager kan man eventuelt plante litt tettere. Det er viktig å vanne plantene godt før planting, men enda viktigere etter planting. Pluggene bør ikke tørke ut.
Når plantene har etablert seg er det viktig å holde ugresset nede. Man kan med fordel bruke gressklipp eller gammelt høy som jorddekke. Dette hindrer fordamping, virker mot ugress, og beskytter jorden mot sterk sol. I vekstsesongen bør plantene ha jevn vanntilgang. Dryppvanning eller svetteslange kan anbefales. Ved tegn til næringsmangel kan det gjødsles med pelletert hønsegjødsel eller bokashivæske. Innhøsting, tørking og lagring foregår på samme måte som kepaløk fra stikkløk.
Kilder: Gartnerhallen, Agropub og ikke minst egen erfaring
av Maria Berg Hestad
(det er en del lenker til Maria sin blog i dette innlegget)
Svaret på dette er både ja og nei. Det kommer litt an på hvilken sort du dyrker og hva du vil oppnå, men i de aller fleste tilfeller er svaret nei!
Dersom du dyrker agurker kun for å spise og liker å kjøpe nye frø hvert år, så trengs ikke pollinering for at agurker skal modne frem. Det er noen unntak (se under), men de aller fleste salat- og slangeagurksorter i salg i dag, er såkalt partenokarpe. Parteokarpi vil si at de kan sette frukter uten befruktning. Her skiller slangeagurk seg fra sylteagurk, men også fra sine slektninger squash og gresskar, som MÅ pollineres for å gi noe særlig størrelse på frukten.
Tidligere kunne agurkene utvikle bitterhet dersom de ble pollinert. Derfor var det et vanlig tips å fjerne hann-blomstene på plantene for å unngå at de skulle bli bitre. Men hos moderne sorter er bitterheten avlet bort, så du trenger ikke fjerne hann-blomstene for å få bitterfrie frukter. Men det kan likevel være et tips å fjerne hann-blomstene, så fruktene ikke utvikler frø. Utviklede frø i de overvokste agurkene kan være irriterende å finne i salaten. Høster du derimot agurkene før de er overmodne, vil du ikke merke frøene, så det er uansett et bra tips å høste fruktene ofte. Da vil plantene også produsere mer, og du trenger ikke tenke på å fjerne hannblomstene, som kan være et møysommelig arbeid på store planter.
Når det er sagt, så er det andre årsaker til at agurker likevel kan bli bitre, som ikke har med pollineringen å gjøre. Stress (tørke, varme og sterk sol) kan også forårsake bitter smak.
Jeg trodde tidligere at partenokarpe sorter også var F1-hybrider, men det har ingen sammenheng. Vanlig agurk har vært partenokarpe i mer enn 100 år. Det vil si at alle sortene som er utviklet de siste 100 årene kan danne frukter uten befruktning. Frem til omtrent 1970-tallet hadde alle vanlig agurk-sortene både hunn- og hannblomster. På 1960- og 1970-tallet startet utviklingen av F1 agurk-sorter som får kun hunnblomster. Sistnevnte kan følgelig ikke få frø, noe som gjør at jeg behandler disse som lørdagsgodt.
Unntakene er drue- og sylteagurksorter, der mange ikke er partenokarpe og derfor vil trenge pollinering for å sette frukt. Det finnes partenokarpe sorter og F1-hybrider blant disse også, men de er ikke like vanlig. Dette er også sorter som trives bedre utendørs, slik at pollinering vanligvis går ganske bra av seg selv. Jeg mistenker at sorten Lemon ikke er partenokarp – fordi den gir ikke frukter innendørs, men kaster de rundt seg når den står på friland. (Pollinering).
Alle agurksorter må pollineres dersom du vil ta egne frø av de. Da må pollen fra hannblomsten nå støvbærere til hunnblomsten. Agurkplantene, (ikke hybrider) produserer selv begge typer blomster. Lær å se forskjell på hann- og hunnblomster her. Har du flere sorter agurk som du dyrker sammen, har de en tendens til å krysspollinere hverandre, så tar du frø av en tilfeldig frukt, vil den sannsynligvis bli en blanding. Det kan være spennende, men også frustrerende dersom “barnet” får alle de dårlige egenskapene til foreldrene, noe du ikke oppdager før plantene er utvokst.
Ett stort takk til Jasper Kroon hos Solhatt for gode innspill i denne saken, som viste seg å ha en kompleks historie, men med en veldig enkel konklusjon:
De aller fleste agurkdyrkere trenger ikke skjenke pollineringen en eneste kalori.
I Vestbygda på Stange, på en stor gård med allsidig produksjon og utsikt over Mjøsa, ligger et lite firma som leverer små varer med stor betydning. Les hva Norsk Hagetidend har skrevet om Solhatt nedenfor, eller last ned innlegget.
Artikkelen har vært på trykk i Norsk Hagetidend nr. 1/2021.
Hvilke vekster og sorter egner seg godt for dyrking i Nord-Norge? Dette er et spørsmål vi får med jevne mellomrom. På grunn av en kort, intens og kjølig vekstsesong i nord er riktig valg av sorter helt avgjørende. René Cortis fra Nøisomhed Gård – Biodynamisk Landbruk i Vesterålen har laget en topp 10 av sorter som egner seg godt for dyrking i Nord-Norge. René har flere års erfaring med våre sorter i sin markedshage i Stokmarknes. Har du gode erfaringer med sorter som ikke står på denne listen? Tips oss gjerne!
av Jasper Kroon, fagleder i Solhatt økologisk hagebruk AS
Grønngjødslings- og fangvekster er vekster som vi dyrker for å tilføre jorda næring, og for å forbedre jordfruktbarheten. Grønngjødsling er en langsiktig investering i jorda som lønner seg. Grønngjødslings- og fangvekster bidrar til å:
Grønnsaksvekster etterlater seg etter innhøsting en del overflødige næringsstoffer i jorda, særlig vekster med et grunt rotsystem som løk. Dessuten fortsetter frigjøringen av næringsstoffer i jorda utover høsten. For å hindre utvasking av spesielt nitrogen, er det en fordel å så vekster som kan fange næringsstoffene. Det er en fordel å velge fangvekster som spirer og etablerer seg raskt, som for eksempel bokhvete, havre, oljereddik og hvitsennep. Vi tilbyr en fangvekstblanding som inneholder mange av disse vekstene.
Alle vekster i erteblomstfamilien (belgvekster) lever i symbiose med Rhizobium-bakterier, og har evnen til å binde nitrogen fra luften. Nitrogenet blir produsert og lagret i belgvekstenes rotknoller. Belgvekstene trenger det fikserte nitrogenet delvis selv, men mye av dette kommer også andre vekster til gode. Et for høyt nitrogennivå i jorda kan hemme samarbeidet mellom belgvekster og Rhizobium-bakteriene. Dette er grunnen til at man ikke skal gjødsle belgvekster for mye. Eksempler på belgvekster som brukes til grønngjødsling er åkerbønner, perserkløver, blodkløver og vikker.
Grønne planter produserer karbohydrater (sukker) gjennom fotosyntese. Opptil 30 % av disse karbohydratene blir skilt ut av planterøtter i jorda. Disse såkalte roteksudatene er den viktigste kilden til energi for mikrolivet i jorda. I bytte får plantene blant annet vann og næringsstoffer. Denne symbiosen er veldig viktig for karbonbinding i jord og jordstrukturen. Andre større jordorganismer som meitemark, spretthaler og midd lever av de planterestene som grønngjødsel etterlater seg.
Jo større plantemangfold, og jo lenger jorda er bedekt av levende planter, jo bedre er det for jordlivet. Ulike planter har et ulikt rotsystem, røttene trenger ned i ulike jordlag, og dette stimulerer ulike deler av jordlivet. En artsrik blanding sørger derfor for et mangfoldig og aktivt jordliv. Vi kan tilby to artsrike blandinger som består av minst 10 arter: Blomsterstripeblandingen og Meitemarkblandingen.
Grønngjødsling bidrar til å forbedre jordstrukturen på forskjellige måter. Røttene til de ulike grønngjødslingsvekstene trenger nedover i jorda og etterlater seg rotkanaler. Vekster i grasfamilien har et relativt grunt, men tett rotsystem. Vekster i korsblomstfamilien og ulike belgvekster (luserne og åkerbønner) derimot har et rotsystem som går relativt dypt.
Grønngjødslingsvekster bidrar til å bygge jordstruktur gjennom symbiosen med jordlivet. En biologisk aktiv jord er nøkkelen til god jordstruktur.
Bar jord er utsatt for jorderosjon som følge av rennende vann eller vind. Når jorden er dekket av planter blir jordpartiklene bundet av planterøttene, og øker jordas infiltrasjonsevne. Bruk av grønngjødslingsvekster er med på å forebygge jorderosjon, særlig på hellende terreng.
Et tett og variert plantedekke fungerer som tilholdssted for mange billearter, ulike edderkopper og andre insekter. I tillegg tiltrekker blomstrende grønngjødslingsvekster som kløver, honningurt og bokhvete seg pollinerende insekter. Dette mangfoldet bidrar blant annet til å holde skadeinsekter i sjakk.
Levende planter tilfører jorda store mengder organisk materiale, både gjennom roteksudater og planterester. Dette materialet gir energi og næring til nesten hele økosystemet i jorda. I jorda foregår det mange komplekse nedbrytings- og oppbyggingsprosesser. Når planterestene blir brutt ned i jorden blir det dannet mold. Mold er med på å forbedre jordstrukturen og holde fast på næringsstoffer og vann. Moldrik jord gir generelt bedre vekstforhold.
Nedenfor finner du en oversikt over de ulike grønngjødslingsvekster vi tilbyr, når de kan sås og til hvilket formål.
Art | Såmengde/100m² | Areal/porsjon | Såtidspunkt | Stimulerer insektlivet | Binder nitrogen | Stimulerer jordlivet |
---|---|---|---|---|---|---|
Honningurt | 150 g | 10-15 m² | mai-juli | +++ | - | + |
Bokhvete | 400 g | 15-20 m² | mai-juli | +++ | - | + |
Solsikke | 400 g | 10 m² | mai-juli | +++ | - | + |
Alexandrinekløver | 250 g | 15-20 m² | mai-juli | +++ | +++ | + |
Perserkløver | 250 g | 15-20 m² | mai-juli | +++ | +++ | + |
Blodkløver | 250 g | 15-20 m² | mai-juli | +++ | +++ | + |
Blå lin | 500 g | 10 m² | mai-juli | + | - | + |
Blomsterstripeblanding | 300 g | 10-15 m² | mai-juli | +++ | ++ | +++ |
Meitemarkblanding | 300 g | 10-15 m² | mai-juli | ++ | ++ | +++ |
Fangvekstblanding | 200 g | 10-15 m² | aug-sept | + | + | ++ |
Kilder
av Kaarina Borud
På Frilund gård dyrker Kerstin Pålsson frø av hjertesalat til frøfirmaet Solhatt – og det med en stor dose kjærlighet.
Frilund gård er en gård med lang historie. Gården ble lagt om til biodynamisk drift i 1952 av Einar og Kari Grepperud, og har siden da huset mange praktikanter, lærlinger, studenter og bønder, og nå også andelshavere.
På Frilund er det mangfold både når det gjelder mennesker, dyr og planter. Det skjer mye på gården av ulike kulturarrangementer og gården beskrives med mye åpenhet. Frilund ligger på Bjørkelangen i Aurskog-Høland, en drøy time utenfor Oslo.
På gården finnes det i dag 8 melkekyr med sine kviger og kalver av rasen Østlandsk Rødkolle, og 30 høner produserer egg. I 2017 ble deler av gården lagt om til andelslandbruk og det er nå 20 andelshavere på gården (og det er plass til flere). Gårdsbutikken er åpen, full av deilige biodynamiske grønnsaker, marmelader og safter, og er selvbetjent.
Gården er på 80 dekar, og mye av arealet brukes til dyrking av grovfôr og kraftfôr til dyrene. Noen år dyrker de rug til egen bakst. De har en fristende urtehage, og et mangfold av grønnsaker dyrkes på gården – poteter, gulrøtter, pastinakk, persillerot, kålsorter, beter, mangold, tomat, agurk, salat, chili, you name it! Og de har et blomsterhav du nesten bare kan drømme om.
Svenske Kerstin Pålsson kom til Norge og var praktikant på Frilund på midten av 80-tallet. Etter dette reiste hun til Tyskland hvor hun var lærling i to år hos Ulrike Behrendt, som er frøforedler for Bingenheimer Saatgut. Hun tok også et februarkurs, et intensivt kurs i biodynamisk jordbruk, på Dottenfelder Hof før hun igjen tok turen til Norge i 1994. Med seg i bagasjen hadde hun tre stykk frørensemaskiner. Kerstin dro tilbake til Frilund og satte i gang, sammen med to andre ildsjeler, et femårig frøprosjekt i sesongen 1995-96. Sammen dyrket de ulike frø for prøve ut på hva som klarte seg i Norge. Det ble laget frølister som de sendte ut til rundt hundre interesserte privatpersoner og gårder. Kerstin og gjengen fikk tilbakemeldinger fra frødyrkerne på hva som funket bra, og ikke fullt så bra. De fikk erfaring i hva som kan frødyrkes i Norge. Utvalg ble gjort underveis, det er mange faktorer å ta hensyn til i frødyrkingen. Vekst, utseende, lagringskapasitet for å nevne noen. All dyrking skjedde også ute, de hadde ingen drivhus på den tiden, og vekstsesongen var dermed kortere enn hva hun får til i dag.
– Tanken med prosjektet den gang var nettopp det Solhatt gjør i dag. Solhatt var det vi ønsket oss! forteller Kerstin.
Så flyttet Kerstin til Fokhol Gård på Stange hvor hun fortsatte frødyrkingen i mindre skala. Der dyrket hun i flere år ulike frø til det svenske frøfirma Runabergs fröer, blant annet dill, salat og andre ettårige vekster. Kerstin har vært bonde på Frilund siden 2005, og i de siste tre årene har hun dyrket frø til Solhatt, blant annet frø av hjertesalat.
– Her på Frilund har vi leirjord, forteller Kerstin, jeg mener at det er god jord til frødyrking. Det er en mineralrik jord, og med hjelp av godt vekstskifte, husdyrgjødsel, plantekompost og grønngjødsel får man opp mengden humus. Hun velger sorter utfra erfaring av hva som passer til jorden på Frilund, men må likevel prøve ut noen nye sorter hvert år. Seks typer gulrot i år for eksempel!
Kerstin velger bevisst åpenpollinerte sorter. Hybrider snevrer inn det genetiske mangfoldet og kvaliteten på produktet blir svekket. Livskraften i hybridsorter er ikke det samme, og for eksempel biodynamisk forskning, som krystallisasjonsbilder, viser dette. Erfaringsmessig viser også de åpen pollinerte sortene større variasjon og de er mer stabile sorter.
– De åpen pollinerte sortene har et større mangfold i smak, sier Kerstin. Det er jo det vi vil ha: kvalitet og smak! – Og så er det en politisk sak. Det er sortsrettigheter på hybridfrøene og ingen kan ta frø videre. Frøfirmaene eier frøene og gjør bonden avhengig av å kjøpe nye frø hvert år.
Kerstin er fornøyd med Solhatt, og berømmer sortimentet.
– Det er fint at noen spesialiserer seg på åpenpollinerte sorter som passer klimaet hvor man dyrker! Solhatt har et stort sortiment, og de passer også på at de som er frødyrkere også skal ha en fortjeneste, det er fint.
Frøene Kerstin dyrker til Solhatt i år er Romano-salaten “Little gem”, eller hjertesalat som vi kaller det på norsk – en salatsort som kan dyrkes tidlig i Norge. Den påvirkes av det sterke lyset vi har i juni og vil man ha salat i kjøkkenhagen, og ikke frø, må man passe på at ikke den går i stokk. Det er derfor vi har frødyrkere som Kerstin som formerer opp de beste og sterkeste plantene. Hun forbedrer og utvikler sortene til vårt klima. Hun velger ut de plantene som trives best og har tilpasset seg lysforholdene. På denne måten kan man få sorter som ikke er opprinnelig tilpasset vårt land til å bli en sort som etterhvert klarer å tilpasse seg. Det er en måte å foredle.
– Du lager ikke nye sorter, forklarer Kerstin, men forbedrer sorten til å passe vårt klima.
Sesongen for frødyrking varer fra februar til september. Man starter med forkultivering, det såes frø, det prikles, og når det er varmt nok plantes de ut. Helt fra priklingsstadiet ser Kerstin etter de beste plantene – hun tar bort de små plantene som ikke er fine nok, og velger de som har den riktige formen sorten skal ha. Kerstin ser for eksempel på at planten har så og så mange frøblad avhengig av sort, og hvilke som er sterkest og størst. Det krever kunnskap og erfaring for å velge gode planter for formeringen.
Kerstin viser meg salatplantene på Frilund. – Er de ikke fine?
Når hun har plantet salaten følger hun med på plantens vekst i løpet av sesongen. Det kan f.eks. være noen planter som står lenge som et pent salathode – det er et godt tegn – det er planter man vil spare på. En slik plante som er sterk og fin markeres med en bambuspinne til neste års frøproduksjon. Slik kan hun forbedre sorten året etter.
På sommeren går plantene i stokk og setter frø. På hjertesalaten som hun dyrker i år blir det først en gul blomst, så en “knapp”, og så kommer frøet. Her på årets frødyrkingsområde teller Kerstin ca. 150 salathoder. Hvor mange frø blir det?
-Det blir nesten 1 kg frø, regner Kerstin. Dét er mange salatfrø det!
Du ønsker ferskt, næringsrikt og egendyrket grønt på bordet hver dag? Det kan la seg ordne. Her får du oppskriften på hvordan du på en enkel måte og med billige ingredienser kan dyrke salatgrønt innendørs – året rundt.
Det å kunne fylle salatbollen med ingredienser fra egen avling er tilfredsstillende. Det vet vi som er glad i å dyrke grønnsaker. Og når du også kan gjøre det når gradestokken viser 15 blå ute er det ekstra deilig. Reddiker, brokkoli, rødkål, solsikker, bukkehornskløver. Listen er lang. Det er utrolig hvor mye vi kan dyrke innendørs, på liten plass og på kort tid. Vi bare høster plantene når de er små, og sår på nytt.
Det ligger i ordet hva vi snakker om; “mikrogrønt”. For det er akkurat det det er. Små, grønne planter. Eller røde, Eller lilla. Her kan du velge fargen du vil. Fellesnevneren er at vi høster dem når de har fått noen få blader og er ca 5 til 20 centimeter høye. Det er altså ikke selve grønnsakene vi er ute etter, men småplantene. Små spirer, dyrket i jord. Stappfulle av næring og knasende friske. De dukker ofte opp i salatblandinger og på spisesteder. Men du kan lett dyrke de selv hjemme.
Metoden beskrevet her skiller seg litt fra den tradisjonelle måten å dyrke mikrogrønt på innendørs. Når en dyrker mikrogrønt, eller “baby leaf” salat, trenger man som regel mye lys (ofte kunstig om vinteren), og mer tid fordi man er ute etter bladverket. Her er vi mer opptatt av høyden på plantene, enn størrelsen på bladene. Vi trenger nesten ikke lys. Bare så de får produsert klorofyll i to-tre dager. Mye mindre plass (hvis vi måler avlingen i gram per areal), og de er høsteklare etter i overkant av en uke.
Vi er ute etter lange stilker og få blader. Da får vi fanget opp all næringen som kommer med frøet. De får også tatt opp litt av næringen fra jorda, og litt solenergi gjennom klorfyllet. Stilkene blir juicy, smakfulle og sprø. Da får vi friskt salatgrønt som oser av sunnhet og som vi kan høste til salaten, på brødskiva og ha i middagen – eller oppå den, som et spennende garnityr.
For å dyrke frem bladgrønt til kjøkkenet er det ikke så mye du trenger. En tett beholder, litt næringsrik jord, frø og avispapir. Så er du i gang. Ikke tar det lang tid heller. Det tar såvidt litt over en uke fra du sår til du kan høste, alt etter hvilken vekst du dyrker.
Metoden er inspirert fra boken “Year Round Indoor Gardening” av Peter Burke, ISBN 978-60358-615-3.
Solhatt er kåret til Årets Meitemark 2018 av Oikos/Økologisk Norge, en pris som går til “en person eller gruppe av personer som fremmer meitemarkens trivsel og utbredelse i Kongeriket Norge”.
Fra begrunnelsen: Gjennom sitt solide arbeid og store engasjement bidrar Jasper og Tom til å ta vare på den norske kulturarven, en arv som vil kunne ha stor betydning for fremtiden. Et stort plantemangfold er viktig for jordlivet og gir meitemarken gode livskår.
Tusen takk for prisen! Det er en stor anerkjennelse av arbeidet vårt, og en inspirasjon til å jobbe videre med å ta vare på plantemangfoldet.
I anledning kåringen til Årets Meitemark har vi laget en egen meitemarkblanding.
I mediene hører vi stadig skrekkhistorier om insektene forsvinner, men vi hører lite om alt som lever i jorda. Visste du at en neve med jord kan inneholde mange millioner levende organismer? Ikke bare meitemark, men også bakterier, sopp, alger, spretthaler og mange andre arter. Et aktivt jordliv er helt avgjørende for en god og sunn jord.
En måte å stimulere jordlivet på er å dyrke et variert planteliv. Derfor lanserer vi en ny frøblanding: Meitemarkblandingen. Denne blandingen inneholder over 20 forskjellige arter fra flere plantefamilier, og har blitt utviklet av vår tyske leverandør Camena i samarbeid med 2 tyske eksperter innen jordfruktbarhet. Blandingen er ettårig, og konkurrerer bra med ugress.