Kålvekster

Felles for alle slektninger i kålfamilien er at de trives best i et kjølig og fuktig klima, og på kalk- og næringsrik jord. Kålvekster trenger jevn tilgang til vann. I en tørkeperiode kan veksten stopper opp, noe som fører at plantene er mer utsatt for insektangrep.

Den mest problematiske sjukdommen innenfor kålvekster, er klumprot. Klumprot er en encella organisme, en mellomting mellom bakterie og sopp, som angriper røtter og underjordiske stengeldeler på kålvekster. Klumprot kan overleve i jorden i flere år. Derfor er det veldig viktig å tenke på vekstskifte. Helst bør det gå fem år mellom hver gang man har kål på samme areal.

En annen utfordring innen kåldyrking er kålflue, kålmøll og larvene til kålsommerfugl. Plantene er mest utsatt når de er tørkestresset eller har næringsmangel. God tilgang til vann og næring har derfor en preventiv virkning mot insektangrep. En annen preventiv virkemiddel er å dekke plantene med akryl- eller insektduk.