av Kaarina Borud
På Frilund gård dyrker Kerstin Pålsson frø av hjertesalat til frøfirmaet Solhatt – og det med en stor dose kjærlighet.
Frilund gård er en gård med lang historie. Gården ble lagt om til biodynamisk drift i 1952 av Einar og Kari Grepperud, og har siden da huset mange praktikanter, lærlinger, studenter og bønder, og nå også andelshavere.
På Frilund er det mangfold både når det gjelder mennesker, dyr og planter. Det skjer mye på gården av ulike kulturarrangementer og gården beskrives med mye åpenhet. Frilund ligger på Bjørkelangen i Aurskog-Høland, en drøy time utenfor Oslo.
På gården finnes det i dag 8 melkekyr med sine kviger og kalver av rasen Østlandsk Rødkolle, og 30 høner produserer egg. I 2017 ble deler av gården lagt om til andelslandbruk og det er nå 20 andelshavere på gården (og det er plass til flere). Gårdsbutikken er åpen, full av deilige biodynamiske grønnsaker, marmelader og safter, og er selvbetjent.
Gården er på 80 dekar, og mye av arealet brukes til dyrking av grovfôr og kraftfôr til dyrene. Noen år dyrker de rug til egen bakst. De har en fristende urtehage, og et mangfold av grønnsaker dyrkes på gården – poteter, gulrøtter, pastinakk, persillerot, kålsorter, beter, mangold, tomat, agurk, salat, chili, you name it! Og de har et blomsterhav du nesten bare kan drømme om.
Svenske Kerstin Pålsson kom til Norge og var praktikant på Frilund på midten av 80-tallet. Etter dette reiste hun til Tyskland hvor hun var lærling i to år hos Ulrike Behrendt, som er frøforedler for Bingenheimer Saatgut. Hun tok også et februarkurs, et intensivt kurs i biodynamisk jordbruk, på Dottenfelder Hof før hun igjen tok turen til Norge i 1994. Med seg i bagasjen hadde hun tre stykk frørensemaskiner. Kerstin dro tilbake til Frilund og satte i gang, sammen med to andre ildsjeler, et femårig frøprosjekt i sesongen 1995-96. Sammen dyrket de ulike frø for prøve ut på hva som klarte seg i Norge. Det ble laget frølister som de sendte ut til rundt hundre interesserte privatpersoner og gårder. Kerstin og gjengen fikk tilbakemeldinger fra frødyrkerne på hva som funket bra, og ikke fullt så bra. De fikk erfaring i hva som kan frødyrkes i Norge. Utvalg ble gjort underveis, det er mange faktorer å ta hensyn til i frødyrkingen. Vekst, utseende, lagringskapasitet for å nevne noen. All dyrking skjedde også ute, de hadde ingen drivhus på den tiden, og vekstsesongen var dermed kortere enn hva hun får til i dag.
– Tanken med prosjektet den gang var nettopp det Solhatt gjør i dag. Solhatt var det vi ønsket oss! forteller Kerstin.
Så flyttet Kerstin til Fokhol Gård på Stange hvor hun fortsatte frødyrkingen i mindre skala. Der dyrket hun i flere år ulike frø til det svenske frøfirma Runabergs fröer, blant annet dill, salat og andre ettårige vekster. Kerstin har vært bonde på Frilund siden 2005, og i de siste tre årene har hun dyrket frø til Solhatt, blant annet frø av hjertesalat.
– Her på Frilund har vi leirjord, forteller Kerstin, jeg mener at det er god jord til frødyrking. Det er en mineralrik jord, og med hjelp av godt vekstskifte, husdyrgjødsel, plantekompost og grønngjødsel får man opp mengden humus. Hun velger sorter utfra erfaring av hva som passer til jorden på Frilund, men må likevel prøve ut noen nye sorter hvert år. Seks typer gulrot i år for eksempel!
Kerstin velger bevisst åpenpollinerte sorter. Hybrider snevrer inn det genetiske mangfoldet og kvaliteten på produktet blir svekket. Livskraften i hybridsorter er ikke det samme, og for eksempel biodynamisk forskning, som krystallisasjonsbilder, viser dette. Erfaringsmessig viser også de åpen pollinerte sortene større variasjon og de er mer stabile sorter.
– De åpen pollinerte sortene har et større mangfold i smak, sier Kerstin. Det er jo det vi vil ha: kvalitet og smak! – Og så er det en politisk sak. Det er sortsrettigheter på hybridfrøene og ingen kan ta frø videre. Frøfirmaene eier frøene og gjør bonden avhengig av å kjøpe nye frø hvert år.
Kerstin er fornøyd med Solhatt, og berømmer sortimentet.
– Det er fint at noen spesialiserer seg på åpenpollinerte sorter som passer klimaet hvor man dyrker! Solhatt har et stort sortiment, og de passer også på at de som er frødyrkere også skal ha en fortjeneste, det er fint.
Frødyrking av hjertesalat Little Gem på Frilund Gård 
Frøene Kerstin dyrker til Solhatt i år er Romano-salaten “Little gem”, eller hjertesalat som vi kaller det på norsk – en salatsort som kan dyrkes tidlig i Norge. Den påvirkes av det sterke lyset vi har i juni og vil man ha salat i kjøkkenhagen, og ikke frø, må man passe på at ikke den går i stokk. Det er derfor vi har frødyrkere som Kerstin som formerer opp de beste og sterkeste plantene. Hun forbedrer og utvikler sortene til vårt klima. Hun velger ut de plantene som trives best og har tilpasset seg lysforholdene. På denne måten kan man få sorter som ikke er opprinnelig tilpasset vårt land til å bli en sort som etterhvert klarer å tilpasse seg. Det er en måte å foredle.
– Du lager ikke nye sorter, forklarer Kerstin, men forbedrer sorten til å passe vårt klima.
Sesongen for frødyrking varer fra februar til september. Man starter med forkultivering, det såes frø, det prikles, og når det er varmt nok plantes de ut. Helt fra priklingsstadiet ser Kerstin etter de beste plantene – hun tar bort de små plantene som ikke er fine nok, og velger de som har den riktige formen sorten skal ha. Kerstin ser for eksempel på at planten har så og så mange frøblad avhengig av sort, og hvilke som er sterkest og størst. Det krever kunnskap og erfaring for å velge gode planter for formeringen.
Kerstin viser meg salatplantene på Frilund. – Er de ikke fine?
Når hun har plantet salaten følger hun med på plantens vekst i løpet av sesongen. Det kan f.eks. være noen planter som står lenge som et pent salathode – det er et godt tegn – det er planter man vil spare på. En slik plante som er sterk og fin markeres med en bambuspinne til neste års frøproduksjon. Slik kan hun forbedre sorten året etter.
På sommeren går plantene i stokk og setter frø. På hjertesalaten som hun dyrker i år blir det først en gul blomst, så en “knapp”, og så kommer frøet. Her på årets frødyrkingsområde teller Kerstin ca. 150 salathoder. Hvor mange frø blir det?
-Det blir nesten 1 kg frø, regner Kerstin. Dét er mange salatfrø det!