Stikkord: Solhatts Hageskole

av Jasper Kroon, fagleder i Solhatt økologisk hagebruk AS

Mesteparten av kepaløken i Norge dyrkes fra setteløk, også kalt stikkløk. Dette er nemlig den sikreste metoden for å oppnå god avling. Men det finnes to andre dyrkingsmetoder: direktesådd og plantet løk. Direktesådd løk er den dominerende dyrkingsmetode på kontinentet, men på grunn av en kort vekstsesong er det lite aktuelt i Norge.

Å dyrke kepaløk fra forkultiverte planter var vanlig på 1970 og 80-tallet før maskinell setting av løk var mulig. Men planting av forkultivert løk er en krevende metode, og riktig oppal og rask etablering etter utplanting er helt avgjørende for et godt resultat. Vår erfaring er at skallkvalitet og lagringsevne av plantet løk er bedre enn av løk fra setteløk. Derfor er det verdt å se litt nærmere på denne metoden.

• 

• 

Sortsvalg

Vi anbefaler å velge middels tidlige sorter med høyt tørrstoff-innhold som er gjennomprøvd i Norge. Aktuelle sorter er de gule sortene Stuttgarter Riesen og Laskala, i tillegg til de røde sortene Red Baron og Robelja. Også banansjalott Zebrune egner seg godt.

Oppal

Kepaløk har, i likhet med purreløk, en oppalstid på ca. 8 uker. Vi anbefaler å forkultivere kepaløk i små potter eller pluggbrett. Pottene eller pluggene bør være minst 75 ml store. Det kan være en fordel å bruke såjord innblandet tangmel. Tangmel inneholder nemlig naturlige næringsstoffer og aminosyrer som fremmer plante- og rotveksten til løkplantene som, i utgangspunktet, har et relativt svakt rotsystem. Anbefalt mengde er ca. 1 teskje tangmel per liter såjord. Vi anbefaler å så 4-5 frø per potte eller plugg for å oppnå et optimalt planteantall. Etter spiring kan plantene gjerne stå relativt kjølig (12-18°C). Temperaturen bør ikke komme over 20°C. I ulike dyrkingsbeskrivelser kan man lese at småplantene bør kortdagsbehandles, dvs. at i de siste 2-3 ukene av oppalet må plantene ha 12 timer lys, og 12 timer mørke per døgn. Dette motvirker for tidlig løkdanning. Vår erfaring er at det ikke er nødvendig ved utplanting før 15. mai.

Vekstskifte, jord og gjødsling

Kepaløk har et relativt grunt og lite forgreinet rotsystem som utvikler få rothår. Kepaløk må derfor dyrkes på tørkesterk jord med god struktur og næringstilstand. På jord med lavt fosfornivå er det en fordel med høy forekomst av soppen mykorrhiza i jorden. Mykorrhiza utvider plantens nettverk for næringsopptak, og bidrar positivt med opptak av fosfor og flere mikronæringsstoff. Nettopp kepaløk drar mye nytte av symbiose med mykorrhiza.
Det bør det gå minst 4-5 år mellom hver gang man dyrker løkvekster på samme areal. Det er viktig med riktig plassering i vekstskifte. Gode forkulturer er grønngjødsel, poteter og belgvekster. Mindre gode forkulturer er kål og vekster fra meldefamilien, som ikke danner symbiose med mykorrhizasopp. Kepaløk er næringskrevende, men man bør unngå fersk husdyrgjødsel. For mye lettløselig nitrogen i vekstperioden kan føre til utfordringer med skadegjørere.

• 

• 

Utplanting og etablering

Anbefalt planteantall per kvadratmeter er ca. 35-40 planter. Ved et gjennomsnitt av 3 planter pr plugg vil det si en avstand på 30x25cm eller 40x20cm mellom pluggene. I hobbyhager kan man eventuelt plante litt tettere. Det er viktig å vanne plantene godt før planting, men enda viktigere etter planting. Pluggene bør ikke tørke ut.

Plantestell og innhøsting

Når plantene har etablert seg er det viktig å holde ugresset nede. Man kan med fordel bruke gressklipp eller gammelt høy som jorddekke. Dette hindrer fordamping, virker mot ugress, og beskytter jorden mot sterk sol. I vekstsesongen bør plantene ha jevn vanntilgang. Dryppvanning eller svetteslange kan anbefales. Ved tegn til næringsmangel kan det gjødsles med pelletert hønsegjødsel eller bokashivæske. Innhøsting, tørking og lagring foregår på samme måte som kepaløk fra stikkløk.

Kilder: Gartnerhallen, Agropub og ikke minst egen erfaring

Her finner du utvalget med kepaløkfrø:

av Maria Berg Hestad

(det er en del lenker til Maria sin blog i dette innlegget)

Nei for å spises

Dersom du dyrker agurker kun for å spise og liker å kjøpe nye frø hvert år, så trengs ikke pollinering for at agurker skal modne frem.  Det er noen unntak (se under), men de aller fleste salat- og slangeagurksorter i salg i dag, er såkalt partenokarpe. Parteokarpi vil si at de kan sette frukter uten befruktning. Her skiller slangeagurk seg fra sylteagurk, men også fra sine slektninger squash og gresskar, som MÅ pollineres for å gi noe særlig størrelse på frukten.

Stresset bitterhet

Når det er sagt, så er det andre årsaker til at agurker likevel kan bli bitre, som ikke har med pollineringen å gjøre. Stress (tørke, varme og sterk sol) kan også forårsake bitter smak.

Partenokarpe i over 100 år

Jeg trodde tidligere at partenokarpe sorter også var F1-hybrider, men det har ingen sammenheng. Vanlig agurk har vært partenokarpe i mer enn 100 år. Det vil si at alle sortene som er utviklet de siste 100 årene kan danne frukter uten befruktning. Frem til omtrent 1970-tallet hadde alle vanlig agurk-sortene både hunn- og hannblomster. På 1960- og 1970-tallet startet utviklingen av F1 agurk-sorter som får kun hunnblomster. Sistnevnte kan følgelig ikke få frø, noe som gjør at jeg behandler disse som lørdagsgodt.

Ja – dersom drue/sylteagurk og frø

Ett stort takk til Jasper Kroon hos Solhatt for gode innspill i denne saken, som viste seg å ha en kompleks historie, men med en veldig enkel konklusjon:

De aller fleste agurkdyrkere trenger ikke skjenke pollineringen en eneste kalori.

av Jasper Kroon, fagleder i Solhatt økologisk hagebruk AS

Grønngjødslings- og fangvekster er vekster som vi dyrker for å tilføre jorda næring, og for å forbedre jordfruktbarheten. Grønngjødsling er en langsiktig investering i jorda som lønner seg. Grønngjødslings- og fangvekster bidrar til å:

• fange overflødige næringsstoffer
• binde nitrogen fra luften
• stimulere jordlivet
• forbedre jordstrukturen
• forebygge jorderosjon
• stimulere insektlivet
• øke jordas innhold av organisk materiale

Fanger overflødige næringsstoffer

Grønnsaksvekster etterlater seg etter innhøsting en del overflødige næringsstoffer i jorda, særlig vekster med et grunt rotsystem som løk. Dessuten fortsetter frigjøringen av næringsstoffer i jorda utover høsten. For å hindre utvasking av spesielt nitrogen, er det en fordel å så vekster som kan fange næringsstoffene. Det er en fordel å velge fangvekster som spirer og etablerer seg raskt, som for eksempel bokhvete, havre, oljereddik og hvitsennep. Vi tilbyr en fangvekstblanding som inneholder mange av disse vekstene.

Binder nitrogen fra luften

Alle vekster i erteblomstfamilien (belgvekster) lever i symbiose med Rhizobium-bakterier, og har evnen til å binde nitrogen fra luften. Nitrogenet blir produsert og lagret i belgvekstenes rotknoller. Belgvekstene trenger det fikserte nitrogenet delvis selv, men mye av dette kommer også andre vekster til gode. Et for høyt nitrogennivå i jorda kan hemme samarbeidet mellom belgvekster og Rhizobium-bakteriene. Dette er grunnen til at man ikke skal gjødsle belgvekster for mye. Eksempler på belgvekster som brukes til grønngjødsling er åkerbønner, perserkløver, blodkløver og vikker.

Stimulerer jordlivet

Grønne planter produserer karbohydrater (sukker) gjennom fotosyntese. Opptil 30 % av disse karbohydratene blir skilt ut av planterøtter i jorda. Disse såkalte roteksudatene er den viktigste kilden til energi for mikrolivet i jorda. I bytte får plantene blant annet vann og næringsstoffer. Denne symbiosen er veldig viktig for karbonbinding i jord og jordstrukturen. Andre større jordorganismer som meitemark, spretthaler og midd lever av de planterestene som grønngjødsel etterlater seg.

Jo større plantemangfold, og jo lenger jorda er bedekt av levende planter, jo bedre er det for jordlivet. Ulike planter har et ulikt rotsystem, røttene trenger ned i ulike jordlag, og dette stimulerer ulike deler av jordlivet. En artsrik blanding sørger derfor for et mangfoldig og aktivt jordliv. Vi kan tilby to artsrike blandinger som består av minst 10 arter: Blomsterstripeblandingen og Meitemarkblandingen.

Forbedrer jordstrukturen

Grønngjødsling bidrar til å forbedre jordstrukturen på forskjellige måter. Røttene til de ulike grønngjødslingsvekstene trenger nedover i jorda og etterlater seg rotkanaler. Vekster i grasfamilien har et relativt grunt, men tett rotsystem. Vekster i korsblomstfamilien og ulike belgvekster (luserne og åkerbønner) derimot har et rotsystem som går relativt dypt.

Grønngjødslingsvekster bidrar til å bygge jordstruktur gjennom symbiosen med jordlivet. En biologisk aktiv jord er nøkkelen til god jordstruktur.

Forebygger jorderosjon

Bar jord er utsatt for jorderosjon som følge av rennende vann eller vind. Når jorden er dekket av planter blir jordpartiklene bundet av planterøttene, og øker jordas infiltrasjonsevne. Bruk av grønngjødslingsvekster er med på å forebygge jorderosjon, særlig på hellende terreng.

Stimulerer insektlivet

Et tett og variert plantedekke fungerer som tilholdssted for mange billearter, ulike edderkopper og andre insekter. I tillegg tiltrekker blomstrende grønngjødslingsvekster som kløver, honningurt og bokhvete seg pollinerende insekter. Dette mangfoldet bidrar blant annet til å holde skadeinsekter i sjakk.

Øker jordas innhold av organisk materiale

Levende planter tilfører jorda store mengder organisk materiale, både gjennom roteksudater og planterester. Dette materialet gir energi og næring til nesten hele økosystemet i jorda. I jorda foregår det mange komplekse nedbrytings- og oppbyggingsprosesser. Når planterestene blir brutt ned i jorden blir det dannet mold. Mold er med på å forbedre jordstrukturen og holde fast på næringsstoffer og vann. Moldrik jord gir generelt bedre vekstforhold.

Nedenfor finner du en oversikt over de ulike grønngjødslingsvekster vi tilbyr, når de kan sås og til hvilket formål.

Bestill grønngjødsling her

Kilder

• Agropub
• Vitalanalyse
• Norsk Landbruksrådgiving

av Håkon Mella

Du ønsker ferskt, næringsrikt og egendyrket grønt på bordet hver dag? Det kan la seg ordne. Her får du oppskriften på hvordan du på en enkel måte og med billige ingredienser kan dyrke salatgrønt innendørs – året rundt.

Det å kunne fylle salatbollen med ingredienser fra egen avling er tilfredsstillende. Det vet vi som er glad i å dyrke grønnsaker. Og når du også kan gjøre det når gradestokken viser 15 blå ute er det ekstra deilig. Reddiker, brokkoli, rødkål, solsikker, bukkehornskløver. Listen er lang. Det er utrolig hvor mye vi kan dyrke innendørs, på liten plass og på kort tid. Vi bare høster plantene når de er små, og sår på nytt.

Mikrogrønt – en del av den “nye” salaten

Det ligger i ordet hva vi snakker om; “mikrogrønt”. For det er akkurat det det er. Små, grønne planter. Eller røde, Eller lilla. Her kan du velge fargen du vil. Fellesnevneren er at vi høster dem når de har fått noen få blader og er ca 5 til 20 centimeter høye. Det er altså ikke selve grønnsakene vi er ute etter, men småplantene. Små spirer, dyrket i jord. Stappfulle av næring og knasende friske. De dukker ofte opp i salatblandinger og på spisesteder. Men du kan lett dyrke de selv hjemme.

Lange, saftige stilker på kort tid

Metoden beskrevet her skiller seg litt fra den tradisjonelle måten å dyrke mikrogrønt på innendørs. Når en dyrker mikrogrønt, eller “baby leaf” salat, trenger man som regel mye lys (ofte kunstig om vinteren), og mer tid fordi man er ute etter bladverket. Her er vi mer opptatt av høyden på plantene, enn størrelsen på bladene. Vi trenger nesten ikke lys. Bare så de får produsert klorofyll i to-tre dager. Mye mindre plass (hvis vi måler avlingen i gram per areal), og de er høsteklare etter i overkant av en uke.

På minimal tid, men med maksimal næring

Vi er ute etter lange stilker og få blader. Da får vi fanget opp all næringen som kommer med frøet. De får også tatt opp litt av næringen fra jorda, og litt solenergi gjennom klorfyllet. Stilkene blir juicy, smakfulle og sprø. Da får vi friskt salatgrønt som oser av sunnhet og som vi kan høste til salaten, på brødskiva og ha i middagen – eller oppå den, som et spennende garnityr.

Du trenger få ingredienser

For å dyrke frem bladgrønt til kjøkkenet er det ikke så mye du trenger. En tett beholder, litt næringsrik jord, frø og avispapir. Så er du i gang. Ikke tar det lang tid heller. Det tar såvidt litt over en uke fra du sår til du kan høste, alt etter hvilken vekst du dyrker.

Her er fremgangsmåten:

• Legg frøene i vann over natten – i romtemperatur. Da spirer de fortere og jevnere siden alle får lik tilgang til vann og temperatur. Hvor mye frø du trenger å så samtidig må du eksperimentere litt med. Det kommer an på planten, størrelsen på beholderen – og hvor mye du spiser.
• Dagen etter fyller du en tett beholder med et 1, 5 til 2 centimeters lag næringsrik jord. Gjerne torvfri og/eller økologisk. Fukt jorden. Den skal være våt som en svamp.
• Det er bedre å bruke flere små beholdere framfor store, og heller så oftere. Det forenkler logistikken på høsting og evt lagring (kjøleskap). Firkantede beholdere er enklere å lage lokk til, framfor runde. (Skåler, ildfaste former og aluminiumsformer fungerer bra. Bruk det du har.)
• Så skal du lage et lokk av avispapir. Bruk et par sider, lokket skal bli 3-5 mm tykt og passe ned i “potta”. Du kan også bruke papp. Så legger du lokket i bløt i 10 minutter slik at det er gjennomvått.
• Det fuktige papirlokket stimulerer spirene til å strekke seg opp (frøene tror de ligger under jorda). Det sikrer jevnere spiring siden det er fuktig (og holder på fuktigheten i jorda), og du får jevnere høyde på plantene.
• Sil av frøene. Spre dem jevnt utover på toppen av jorda, så de ligger i ett lag.
• Legg lokket over og trykk tett nedpå.
• Sett beholderen mørkt (helst i romtemperatur), for eksempel i et skap, under benken, eller i en skuff.
• Etter 4 dager tar du dem frem. Du vil se at alle småplantene i samarbeid har løftet lokket opp. Et bevis på hvor sunne og spreke de er! Ta av lokket og sett dem i vinduskarmen. Det trenger ikke være et sørvendt vindu, for det er ikke mye lys som skal til. Vann plantene lett daglig.
• Etter noen dager er spirene klare til innhøsting. Klipp eller skjær over plantene og nyt deilig salatgrønt fra hjemmets gartneri!

Bestill frø til mikrogrønt her

Tips:

• Solsikkefrø: bruk solsikkefrø som er spesielt egnet for mikrogrønt. Den kortvokste typen med svart skall. Da slipper du rense plantene for skall. Svarte og hvite solsikkefrø, de som blir solgt som “fuglefrø”, slipper ikke frøskallet fra plantene på et tidlig stadie slik de svarte gjør.
• Bukkehornskløverplanter kan være litt bitre i den krydrede smaken, men bitterheten forsvinner med varmebehandling (putt dem i wok’en). Eller du kan dyrke dem kun i mørke – da blir ikke plantene grønne, men gule og uten bitterhet.

Metoden er inspirert fra boken “Year Round Indoor Gardening” av Peter Burke, ISBN 978-60358-615-3.

Vi har tidligere skrevet et innlegg om hvordan man lager en bievennlig hage, med vekster som hjelper biene gjennom hele sesongen. Her kommer en oversikt over aktuelle vekster, med blomstringsperiode, og hvor mye nektar og pollen de kan gi til biene.

Fortsett å lese Oversikt over bievennlige planter

av Loes van Alphen

I siste blogginnlegg skrev jeg at denne dagen var en fruktdag. Ett av spørsmålene jeg fikk var hvorfor jeg skrev dette når jeg etterpå ikke skrev om epler og pærer. Også i senere samtaler merket jeg at mange tror at såkalenderen er en kalender hvor man kan lese på hvilket tidspunkt i sesongen man skal så f. eks gulrøtter eller tomater. Dette stemmer, en slik kalender finnes også, men når jeg skriver om såkalenderen er det den såkalte Maria Thuns såkalenderen jeg mener. Hva handler denne om da?

Alle vet at månen påvirker tidevannet, at vi har flo og fjære pga månen. Og at når jorden, månen og solen står i en rett linje får vi springflo. Dette er fakter vi lever med og ikke setter spørsmålstegn ved. Men hvis månen og solen påvirker vannet i havet, hvorfor skulle de da ikke også påvirke vannet i plantene? Og har de andre planetenes posisjon kanskje også en bestemt påvirkning? Disse spørsmålene har Maria Thun (1922-2012) forsket på og hun har funnet tydelige sammenheng.

Først litt teknisk bakgrunn: Jorden roterer hvert døgn rundt sin egen akse. Avhengig av hvor man befinner seg skinner solen på jorden eller ikke, og har man dag og natt rytme. Jorden roterer rundt solen gjennom et år og sørger på den måten for sommer- og vinterrytme. Månen roterer rundt jorden og da har vi månedsrytmen. Både solen og månen beveger seg gjennom de tolv dyrekretstegn, kanskje også kjent som stjernetegn. Hver måned står solen foran ett annet tegn i dyrekretsen. Månen bruker mindre tid, ca 27,5 dager for å gå gjennom alle tegnene.

Maria Thun har forsket på hvordan månens posisjon, forskjellige konstellasjoner og solens posisjon påvirker de ulike grønnsaksvekstene. Hun oppdaget at det er fire grupper med tre dyrekretstegn som påvirker plantene gjennom månen på forskjellige måter. Disse tre tegn står i en trekant i forhold til hverandre. Siden månen står i ca to til tre dager foran hvert tegn får vi en annen påvirkning hver 2. eller 3. dag. Så kommer spørsmålet hva de forskjellige gruppene og deres kvaliteter er.

vann – påvirker bladvekstene
♓︎ fiskene
♋︎ krepsen
♏︎ skorpion

varme – påvirker fruktvekstene
♈︎ væren
♌︎ løven
♐︎ skytten

jord – påvirker rotvekstene
♉︎ tyren
♍︎ jomfruen
♑︎ steinbukken

lys – påvirker blomstervekstene
♊︎ tvillingene
♎︎ vekten
♒︎ vannmannen

De fire kvalitetene, vann, varme, jord og lys er de fire elementene, og det er ikke vanskelig å forstå forbindelsen med en bestemt plantedel:

• Bladene er den mest vannrike delen av planten og fordamper mye vann.
• For å danne fruktene og frøene trenger plantene varme.
• Rotvekstene vokser inn i jorden; de er den mest faste, solide delen av plantene.
• Blomster åpner seg når det er lyst. I skygge og mørke finnes det ikke så mange blomster.

Det er en forskjell om månen er oppadgående når hennes bane på himmelen blir høyere og større, eller nedadgående når banen på himmelen blir lavere og mindre. I første tilfellet trekker månen mer på vannet, og plantenes saftstrømmen er kraftigere, og når man høster frukt på disse dagene holder de seg lengere og er saftigere. I siste tilfellet går vannet saktere, og er saftstrømmene dermed svakere og det er en gunstig tid til å plante.

I tillegg kommer de andre planetene som forsterker eller forstyrrer virkningen.

Siden solen, månen, planetene og stjernene beveger seg i faste baner og med bestemt hastighet kan man regne ut hvordan situasjonen i kosmos vil være i tiden fremover. Dette er grunnlaget til såkalenderen.

Det høres kanskje komplisert ut men det er ikke så vanskelig å bruke såkalenderen. Man kan enkelt lese hvilke vekster som er gunstige å jobbe med på bestemte dager. Slik kan man inkludere stjernene, solen og månen i sine beslutninger når man skal så, plante ut, høste og stelle de ulike vekstene. Selvfølgelig er man avhengig av andre faktorer som været også og, for alle oss hobbygartnere, om vi er hjemme på riktig tid. Derfor skrev jeg i februar at det var så lett å bruke såkalenderen ved forkultivering innendørs, for da trenger man ikke å tenke på været.

Hvis man følger litt med får man sakte en bevissthet om at jorden er en del av en større helhet. Solen, månen, stjernene og planetene går sine veier i et vakkert, ordnet samspill som jeg gjerne sammenligner med en dans.

Vi i Solhatt får regelmessig spørsmål om hvor lang holdbarhet det er på frøene våre og om frø kan brukes sesongen etter kjøp. Det gledelige svaret er at de fleste frø kan brukes i flere sesonger. Men det kommer litt an på sorten og lagringsforhold.

Om spireevne

Spirehastighet gir uttrykk for hvor raskt og jevnt frøet spirer. Spireevnen er den prosentandelen av frøprøven som gir friske spirer etter et bestemt antall døgn.

Spirehastigheten og etterhvert spireevnen vil gå nedoversom frø blir eldre, men det er ikke noe problem så lenge man tar hensyn til det, ved å så litt tykkere. Man kan f.eks så to frø i hver potte/plugg når man sår agurk eller salat. Hvis det allikevel kommer 2 planter så er det bare å luke bort en av de. Gulrot kan man så litt flere frø per cm i raden, og også her luke bort hvis det blir for tykt.

Holdbarhet på forskjellige sorter

En indikasjon på holdbarhet (under tørre forhold) for de forskjellige sortene finnes i denne tabellen:

Agurk	5-7 år
Erter, bønner	4-5 år
Gresskar og Squash	4-5 år
Gulrot	3-4 år
Kål (inkl. ruccola, asiasalat, reddik, mainepe)	8-10 år
Pastinakk	maks 2 år, helst bruk fersk hvert år
Purre og løk	2-3 år
Rødbet, mangold	3-4 år
Salat	3-4 år
Tomat	8-10 år
Urter, blomster	4-5 år

Hvordan lagre frø

Frø skal oppbevares tørt, mørkt og kjølig. Lukk posene med f.eks binders eller gummistrikk og plasser dem i en eske med lokk (papp eller plast).

Tørr lagring er viktigere enn kjølig lagring, så hvis du ikke har noe rom som oppfyller begge krav: heller i et tørt og litt varmere soverom enn i en fuktig men kjølig kjeller. Men stabil temperatur og fuktighet er også viktig, altså heller et rom som er jevn i temperatur enn et rom hvor forholdene svinger mye.

Om spireprøving

Alle frøene vi selger blir testet på spireevne i et laboratorium. De frøene vi produserer selv blir testet hos Kimen såvarelaboratoriet på Ås. Når frøene testes blir det lagt ut 100 frø på fuktig papir under definerte forhold (temperatur, lys, og luftfuktighet). Etter et bestemt antall døgn, som er avhengig hvilken vekst det gjelder, telles det totale antall frø som har spirt. Hvis 90 av 100 frø har spirt så er spireevnen på 90%.

For å kunne selge frø må spireevnen oppfylle minstekrav som er avhengig av hvilken vekst det gjelder (noen vekster spirer generelt vanskeligere og da er kravet lavere). Listen med krav finnes her.

Når minstekravet er oppfylt så har vi som frøforhandler lov å selge frøene i 2 sesonger. Hvis vi etter 2 sesonger fortsatt har frø av det gjeldende partiet så må det tas en ny spireprøve for å se om frøene fortsatt oppfyller spirekravet.

Spireprøving hjemme

Hvis du har noen eldre frø hvor du tviler på spireevnen, så kan du ta en enkel spireprøve selv ved å så noen frø i en eske med litt jord eller brettet kjøkkenpapir. Ha det på en lun plass og sjekk spiringen etterhvert. Du trenger ikke nødvendigvis 100 frø, også ved 10 eller 20 frø får du en grei indikasjon.

Hva med å lagre frø i fryseren?

I utgangspunkt kan man forlenge holdbarhet på frø ved å fryse dem, men dette er egentlig kun nødvendig når man for eksempel er en genbank som skal lagre frø i veldig lang tid. For folk flest er det bedre å kjøpe frø i mengder man får brukt innen noen få sesonger og lagre dem som beskrevet ovenfor.

Utfordringen med frysing er fukt. Frø som fryses må pakkes lufttett (plast eller aluminium, gjerne dobbelt) og tines sakte. Ta frøene først ut av plasten når de er kommet opp i samme temperatur som rommet, ellers blir det kondens på frøene. Og så skal man selvfølgelig ikke ha noe strømbrudd eller andre problemer med fryseren.

Hvitløk er lett å dyrke, hardfør og lite følsom for sykdommer og skadegjørere. Man kan sette hvitløk om våren, men avlingen blir mye bedre ved høstplanting.

Utgangspunktet for dyrking av hvitløk er ganske enkelt: du deler opp en hvitløk, planter feddene ett og ett om høsten, og sommeren etter har du nye voksne hvitløk som består av flere fedd. Men det er noen detaljer du må ta hensyn til og de finner du nedenfor 🙂

Typer hvitløk: softneck vs hardneck

Det finnes mange forskjellige sorter hvitløk, og man kan skille mellom to hovedgrupper: hardneck– og softneck-hvitløk.

Som navnet tilsier danner hardneck-hvitløk en stengel og en slags “blomst” med såkalte bulbiller, små hvitløk som du kan bruke for å lage flere hvitløk i årene etter (se lenger nedover). Hardnecksorter er som regel litt mer hardføre enn softnecksorter, og de holder seg litt lenger grønne slik at hvitløken blir noe større. De har færre, men større fedd enn softneck.

Softneck-hvitløk danner i utgangspunktet ingen stengel, og modner noe tidligere enn hardnecksorter. De blir dyrket i stor målestokk i Europa og er derfor billigere i innkjøp. Du får også betydelig flere fedd per hvitløk og dermed flere planter. Enkelte år kan softnecksorter danne halsløk eller stressløk. Jevn tilgang til vann og næring hjelper mot dannelse av halsløk. Halsløken kan spises, men dannelse av halsløk går litt ut over avlingen på selve hvitløken.

Sorter

I 2023 kan vi tilby 7 forskjellige hvitløksorter. Hardnecksortene er produsert av oss på Stange, og softnecksortene samt Morado og Primor fra en svært erfaren økologisk produsent av settehvitløk i Nederland. De siste har fått en varmebehandling mot eventuelle patogener. Mer info om de enkelte sortene finner du nedenfor.

Jord & forkultur

Hvitløk kan dyrkes på de fleste jordtyper, men trives best i veldrenert porøs moldholdig jord med en pH på 6,5 til 7. En god jordstruktur er helt avgjørende for en god avling siden hvitløk har et nokså grunt rotsystem. Når man dyrker i bed vil jorden tørke og varme fortere opp om våren, og da kommer veksten tidligere i gang. Er jorden veldig fuktig om vinteren kan man også plante hvitløken på drill. Det er en fordel å plante hvitløk etter en forkultur som etterlater seg nitrogen i jorden. Det kan for eksempel være grønngjødsel bestående av ettårig kløver eller vikke.

Gjødsling

I likhet med kepaløk har hvitløk et relativt grunt rotsystem og er derfor avhengig av en god næringstilgang. Det anbefales å gjødsle rikelig med godt omdannet gjødsel- eller bokashikompost før hvitløken plantes om høsten. Fersk husdyrgjødsel anbefales ikke. Det er en fordel at komposten ligger i rotsonen til hvitløken, dvs maks. 30 cm dyp. Hvitløken har en relativt kort og tidlig vekstsesong, og trenger mesteparten av næringen i juni. Mineraliseringen av nitrogen i jorden har som regel ikke kommet ordentlig i gang når løkdanningen starter. Det kan derfor være en fordel å gjødsle med lett tilgjengelig nitrogen i form av brenneslevann eller gjødselpellets i slutten av mai eller begynnelsen av juni.

Planting

Hvitløk skal plantes om høsten, rett før frosten. Anbefalt planteavstand er 12-15 cm i raden og 20-30 cm mellom radene. Et kilo Vallelado settehvitløk tilsvarer cirka 11-12 løk, og en løk har i gjennomsnitt 10-11 fedd. Ved en planteavstand på 30×12 cm trengs det cirka 28 fedd per kvadratmeter, som tilsvarer cirka 2-3 settehvitløk. Hvitløken må tas fra hverandre rett før planting. Feddene plantes med spissen opp på cirka 5-6 cm dybde. Skal det plantes større areal kan hvitløk også settes med en plantemaskin. De største feddene gir som regel de største hvitløkene. Det kan derfor være lurt å plante de minste feddene for seg, og høste de som vårhvitløk.

Stell

Hvitløk er ganske hardfør, men i snøfattige vintre kan det være en fordel å dekke feltet med halm eller løv. Det er viktig å fjerne halmen eller løvet tidlig om våren slik at vårsolen kan varme opp bakken. Hvitløken har dårlig konkurranseevne mot ugress, så det er viktig å holde feltet fritt for ugras. For å unngå tørkestress, og dermed flere halsløk, anbefales det å vanne jevnlig. For mye vann i de siste 2 ukene før høsting kan derimot føre til soppsykdommer, noe som kan påvirke lagringsevnen negativt.

Høsting

Når hvitløken skal høstes til lagring er det viktig å høste før skallet som er rundt feddene sprekker opp. Dette kan nemlig bli en innfallsport for sykdommer. Det beste høstetidspunkt er som regel slutten av juli eller begynnelsen av august, når de nederste bladene begynner å visne. Hvitløken må høstes skånsomt for å unngå skader.

Lagring

Det er viktig å tørke hvitløken ordentlig før den lagres. Hvitløken tørkes på et solrikt, varmt, tørt og luftig sted, gjerne i 2-3 uker. Deretter kan riset på hvitløken enten klippes av eller brukes til å lage en hvitløksflette. Hvitløken lagres tørt, og i romtemperatur (18-20 °C). Er lagringsforholdene gode nok kan hvitløken lagres fram til neste vår.

Bulbiller

Hardnecksorter danner såkalte bulbiller, det vil si små hvitløk som vokser som en blomst øverst i stengelen. Dersom du er ute etter størst mulig hvitløk så er det best å klippe disse bort i løpet av juni. Men du kan også ta vare på noen av dem, og plante selv i de påfølgende årene.

Når du skal høste bulbiller så er det best at planten står lenge, slik at de utvikler seg ordentlig. Etter høsting klipper du av hodene og lagrer dem tørt over vinteren. Om våren plantes de små løkene på ca 2cm fra hverandre og du holder dem ugrasfri over sommeren. I løpet av august (når løvet visner) så høster du de små hvitløkene, som nå har blitt 1-2cm i diameter. Disse tørker og sorterer du og planter dem ut igjen den samme høsten.

Avhengig av vekstvilkår vil du da få en vanlig delt hvitløk eller en stor udelt hvitløk i året etter.

Bruk av bulbiller vil altså gi deg mye “såvare”, men det tar 2-3 sesonger før du har voksne hvitløk.

Utvikling av tradisjonelle hybrider, som er første generasjons avkom etter en krysning av to ulike innavlslinjer, er en relativ enkel, men tidkrevende metode. I tillegg kan, når hybridfrøene produseres, selvbestøving i morlinjen forekomme. Morlinjen må nemlig være pollensteril for at hybridfrøene skal bli 100 % ren hybrid. Med den tradisjonelle hybridmetoden kan dette være vanskelig i noen tilfeller.

Noen planter, som for eksempel reddik og solsikke, inneholder genetisk materiale som kan gi hannlig sterilitet (cytoplasmatisk sterilitet). Ved hjelp av protoplastfusjon, det vil si sammensmelting av celler, kan disse egenskapene overføres til andre plantearter, for eksempel fra reddik til kål. Denne metoden er i nær slekt med genetisk manipulasjon, men faller ikke under det samme regelverket. Dermed er det også lov å bruke CMS-hybrider i Norge. I Tyskland ble det tidligere i år oppdaget at CMS-hybrider i liten grad blir brukt i økologisk produksjon, noe som har ført til diskusjon i helsekostbransjen i Tyskland. CMS-hybrider er spesielt utbredt innen kålvekster som hodekål og blomkål.

Kilder:

• B. Swensen (2009) – Et levende mangfold – om biodynamisk jord- og hagebruk
• Bingerheimer Saatgut
• www.saveourseeds.org

Hva trenger frø for å spire?

Lys

De fleste frøene spirer best i mørke. For disse frøene gjelder regelen at du sår så dypt som frøet er tykk. Frø av blant annet basilikum, timian, salat og selleri, trenger derimot lys for best spireresultat, og skal dekkes til med bare et tynt lag med jord.

Fortsett å lese Frø av god kvalitet er grunnlaget for en god avling.