Holdbarhet og lagring av frø

Holdbarhet Og Lagring Av Frø

Vi i Solhatt får regelmessig spørsmål om hvor lang holdbarhet det er på frøene våre og om frø kan brukes sesongen etter kjøp. Det gledelige svaret er at de flest frø uten problemer kan brukes i flere sesonger. Men det kommer litt an på sorten og lagringsforhold.

Om spireevne

Bra spiring
Bra spiring

Spirehastighet gir uttrykk for hvor raskt og jevnt frøet spirer. Spireevnen er den prosentandelen av frøprøven som gir friske spirer etter et bestemt antall døgn.

Spirehastigheten og etterhvert spireevnen vil gå nedoversom frø blir eldre, men det er ikke noe problem så lenge man tar hensyn til det, ved å så litt tykkere. Man kan f.eks så to frø i hver potte/plugg når man sår agurk eller salat. Hvis det allikevel kommer 2 planter så er det bare å luke bort en av de. Gulrot kan man så litt flere frø per cm i raden, og også her luke bort hvis det blir for tykt.

Holdbarhet på forskjellige sorter

En indikasjon på holdbarhet (under tørre forhold) for de forskjellige sortene finnes i denne tabellen:

Agurk5-7 år
Erter, bønner4-5 år
Gresskar og Squash4-5 år
Gulrot3-4 år
Kål (inkl. ruccola, asiasalat, reddik, mainepe)8-10 år
Pastinakkmaks 2 år, helst bruk fersk hvert år
Purre og løk2-3 år
Rødbet, mangold3-4 år
Salat3-4 år
Tomat8-10 år
Urter, blomster4-5 år

Hvordan lagre frø

Oppbevaring av frø
Oppbevaring av frø

Frø skal oppbevares tørt, mørkt og kjølig. Lukk posene med f.eks binders eller gummistrikk og plasser dem i en eske med lokk (papp eller plast).

Tørr lagring er viktigere enn kjølig lagring, så hvis du ikke har noe rom som oppfyller begge krav: heller i et tørt og litt varmere soverom enn i en fuktig men kjølig kjeller. Men stabil temperatur og fuktighet er også viktig, altså heller et rom som er jevn i temperatur enn et rom hvor forholdene svinger mye.

 

Om spireprøving

Spireprøve i laboratorium
Spireprøve i laboratorium

Alle frøene vi selger blir testet på spireevne i et laboratorium. De frøene vi produserer selv blir testet hos Kimen såvarelaboratoriet på Ås. Når frøene testes blir det lagt ut 100 frø på fuktig papir under definerte forhold (temperatur, lys, og luftfuktighet). Etter et bestemt antall døgn, som er avhengig hvilken vekst det gjelder, telles det totale antall frø som har spirt. Hvis 90 av 100 frø har spirt så er spireevnen på 90%.

For å kunne selge frø må spireevnen oppfylle minstekrav som er avhengig av hvilken vekst det gjelder (noen vekster spirer generelt vanskeligere og da er kravet lavere). Listen med krav finnes her.

Når minstekravet er oppfylt så har vi som frøforhandler lov å selge frøene i 2 sesonger. Hvis vi etter 2 sesonger fortsatt har frø av det gjeldende partiet så må det tas en ny spireprøve for å se om frøene fortsatt oppfyller spirekravet.

Spireprøving hjemme

Spireprøve hjemme
Spireprøve hjemme

Hvis du har noen eldre frø hvor du tviler på spireevnen, så kan du ta en enkel spireprøve selv ved å så noen frø i en eske med litt jord eller brettet kjøkkenpapir. Ha det på en lun plass og sjekk spiringen etterhvert. Du trenger ikke nødvendigvis 100 frø, også ved 10 eller 20 frø får du en grei indikasjon.

Hva med å lagre frø i fryseren?

Frø i fryseren - ikke den beste løsningen for folk flest
Frø i fryseren – ikke den beste løsningen for folk flest

I utgangspunkt kan man forlenge holdbarhet på frø ved å fryse dem, men dette er egentlig kun nødvendig når man for eksempel er en genbank som skal lagre frø i veldig lang tid. For folk flest er det bedre å kjøpe frø i mengder man får brukt innen noen få sesonger og lagre dem som beskrevet ovenfor.

Utfordringen med frysing er fukt. Frø som fryses må pakkes lufttett (plast eller aluminium, gjerne dobbelt) og tines sakte. Ta frøene først ut av plasten når de er kommet opp i samme temperatur som rommet, ellers blir det kondens på frøene. Og så skal man selvfølgelig ikke ha noe strømbrudd eller andre problemer med fryseren.