Det spirer et nytt initiativ for norsk grønnsaksfrøavl

Det Spirer Et Nytt Initiativ For Norsk Grønnsaksfrøavl

Frøavl i historisk perspektiv

Utvalg av gulrot til frøproduksjon
Utvalg av gulrot til frøproduksjon

Før 1800 brukte bøndene verden over såvarer som de enten hadde produsert selv, eller byttet med naboene. Sortene som ble brukt hadde gjennom dyrking og seleksjon over lengre tid blitt tilpasset de lokale forholdene. Typisk for slike landsorter er en stor genetisk variasjon mellom enkeltplanter. Det var vanlig praksis å velge ut de beste plantene til å avle videre med.

På begynnelsen av 1800-tallet ble de første frøforretningene etablert i blant annet Nederland og Frankrike. Økt kunnskap om arvelighet og systematisk krysning førte til at ble utviklet nye sorter som ga mye høyere avling enn landsortene. Sakte men sikkert ble landsortene byttet ut med nye sorter. Den første norske frøforretningen ble startet av Johan Olsen i Oslo 1833.

I andre halvdelen av 1800-tallet begynte norske bønder i økende grad bruke utenlandske grønnsakssorter, blant annet fra Nederland og England. Men da første verdenskrigen brøt ut i 1914 ble det slutt på all frøimport. For å opprettholde frøforsyningen oppnevnte staten en frøavslkomite, og med økonomisk støtte fra staten fikk norsk frøavl på kort tid et betydelig omfang. På 1920 tallet hadde norsk frøavl sin stortid. I 1921 ble det for eksempel avlet 15.000 kg kålrotfrø og 17.000 kg ertefrø, noe som var nok til å dekke Norges behov. På denne tiden ble det til og med eksportert frø av sukkererter til Danmark. Mye av det gamle norske sortsmaterialet stammer fra denne perioden.

Fra 30-tallet og utover kommer importen av grønnsaksfrø i gang igjen. Variabel frøkvalitet og ujevn tilgang til norsk produsert såvare av grønnsaker førte til at importen ble stadig viktigere i etterkrigstiden.

Hybridisering (1) førte på 70- og 80-tallet til at nye sorter ga stadig bedre avlinger. Dette førte at de norske sortene etterhvert ble utkonkurrert. Det ble enklere og billigere å importere de nyeste sorter fra utlandet enn å satse på stadig mer kostnadskrevende sortsutvikling i Norge.

Genetisk mangfoldet trues

Dagens sortsutvikling foregår i stadig større grad på DNA-nivå på et laboratorium. Gjennom DNA-analyser vet planteforedlere akkurat hvilken DNA-sekvenser er koblet til hvilken egenskaper. Med denne teknikken kan man rask oppnå resultater hvis man for eksempel vil avle en lilla tomat. Men man ser ikke hele planten lenger, man ser kun enkeltegenskaper. De viktigste målene for sortsutvikling har blitt ensartethet, høy avling og utseende. Men hva med kvaliteten, ernæringsverdi og smak?

Konvensjonell sortsutvikling har distansert seg mer og mer fra det primære landbruket. Det som før var en naturlig del av arbeidet på en gård, har blitt en global industri. Utviklingen har ført til at de 3 største selskaper kontrollerer over 50% av det globale såvaremarkedet. Samtidig har, i løpet av de siste 100 år, en stor del av det genetiske mangfoldet innenfor kulturplanter forsvunnet.

Mangfold fremfor utbytte

Allerede på 70-tallet innså en gruppe biologisk-dynamiske bønder i Tyskland at utviklingen gikk i feil retning. De etablerte “Initiativkreis für Gemüsesaatgut aus biologisch-dynamischem Anbau”, et nettverk som startet opp produksjonen av åpen pollinerte (2) sorter under biologisk-dynamiske forhold. I 1985 ble Allerleirauh GmbH, forløperen til Bingenheimer Saatgut AG, etablert. Allerleirauh fikk ansvaret for rensing, kvalitetsanalyse og salget av frøene avlet av nettverket. I 1994 oppsto det et nytt initiativ: den ideelle foreningen Kultursaat. Formålet til denne foreningen er å bevare eldre sorter og utvikle nye åpen pollinerte sorter ‘on-farm’ egnet til økologisk og biologisk-dynamisk produksjon. Istedenfor å sette sammen nye sorter på et laboratorium, velger Kultursaat å utvikle sorter ute på åkeren.

Nå, etter snart 40 år med biologisk-dynamisk og økologisk frøavl i Tyskland, etableres det stadig nye initiativ rund om kring i Europa. Fra før finnes det blant annet Reinsaat i Østerike, Sativa Rheinau i Schweiz og de Bolster i Nederland. Senest i fjor ble det startet initiativ for biodynamisk frøavl i Portugal og Storbritannia, henholdsvis Sementas Vivas (Levende frø) og Seed Co-operativ.

Muligheter for frøavl i Norge

Frøproduksjon på Moløkka Gård
Frøproduksjon på Moløkka Gård

Solhatt økologiske hagebruk har tatt på seg oppgaven å fremme åpen pollinerte grønnsakssorter og økologsik frøavl i Norge. Solhatt ble etablert i 2011 og startet med egen frøavl året etter. Våren 2016 fikk Solhatt også godkjenning for å pakke og merke Demetergodkjent såvare.

I samarbeid med flere økologiske og biologisk-dynamiske bønder har Solhatt etablert et nettverk av frøavlere i Norge. Målet er å avle frø av åpen pollinerte sorter som egner seg til dyrking under norske forhold. Så langt har vi blant annet Lislerud gård, Frilund gård, Nordre Braathu, Fokhol gård og Alm Østre med på laget. Du kan lese mer om disse produsentene her.

Cirka 100 år etter at frøavlen sto på bar bakke spirer et nytt initiativ for frødyrking i Norge!

(1) En F1-hybrid er første generasjons avkom etter en krysning av to ulike innavlslinjer. F1-hybrider er meget ensartet, både genetisk og i utseende, og har ofte stor vekstkraft. Når man avler frø av F1-hybrider føres disse egenskapene ikke videre til neste generasjon, og er dermed ikke brukbar som såfrø.
(2) Frøene av åpen pollinerte sorter gir nye planter som i stor grad ligner foreldreplantene, og disse egenskapene vil igjen føres videre til de neste generasjonene. Sortene er langt på vei ensartet i utseende, men har en bred genetisk variasjon.