Utvikling av tradisjonelle hybrider, som er første generasjons avkom etter en krysning av to ulike innavlslinjer, er en relativ enkel, men tidkrevende metode. I tillegg kan, når hybridfrøene produseres, selvbestøving i morlinjen forekomme. Morlinjen må nemlig være pollensteril for at hybridfrøene skal bli 100 % ren hybrid. Med den tradisjonelle hybridmetoden kan dette være vanskelig i noen tilfeller.
Noen planter, som for eksempel reddik og solsikke, inneholder genetisk materiale som kan gi hannlig sterilitet (cytoplasmatisk sterilitet). Ved hjelp av protoplastfusjon, det vil si sammensmelting av celler, kan disse egenskapene overføres til andre plantearter, for eksempel fra reddik til kål. Denne metoden er i nær slekt med genetisk manipulasjon, men faller ikke under det samme regelverket. Dermed er det også lov å bruke CMS-hybrider i Norge. I Tyskland ble det tidligere i år oppdaget at CMS-hybrider i liten grad blir brukt i økologisk produksjon, noe som har ført til diskusjon i helsekostbransjen i Tyskland. CMS-hybrider er spesielt utbredt innen kålvekster som hodekål og blomkål.
Kilder:
- B. Swensen (2009) – Et levende mangfold – om biodynamisk jord- og hagebruk
- Bingerheimer Saatgut
- www.saveourseeds.org