av Loes van Alphen
I siste blogginnlegg skrev jeg at denne dagen var en fruktdag. Ett av spørsmålene jeg fikk var hvorfor jeg skrev dette når jeg etterpå ikke skrev om epler og pærer. Også i senere samtaler merket jeg at mange tror at såkalenderen er en kalender hvor man kan lese på hvilket tidspunkt i sesongen man skal så f. eks gulrøtter eller tomater. Dette stemmer, en slik kalender finnes også, men når jeg skriver om såkalenderen er det den såkalte Maria Thuns såkalenderen jeg mener. Hva handler denne om da?
Alle vet at månen påvirker tidevannet, at vi har flo og fjære pga månen. Og at når jorden, månen og solen står i en rett linje får vi springflo. Dette er fakter vi lever med og ikke setter spørsmålstegn ved. Men hvis månen og solen påvirker vannet i havet, hvorfor skulle de da ikke også påvirke vannet i plantene? Og har de andre planetenes posisjon kanskje også en bestemt påvirkning? Disse spørsmålene har Maria Thun (1922-2012) forsket på og hun har funnet tydelige sammenheng.
Først litt teknisk bakgrunn: Jorden roterer hvert døgn rundt sin egen akse. Avhengig av hvor man befinner seg skinner solen på jorden eller ikke, og har man dag og natt rytme. Jorden roterer rundt solen gjennom et år og sørger på den måten for sommer- og vinterrytme. Månen roterer rundt jorden og da har vi månedsrytmen. Både solen og månen beveger seg gjennom de tolv dyrekretstegn, kanskje også kjent som stjernetegn. Hver måned står solen foran ett annet tegn i dyrekretsen. Månen bruker mindre tid, ca 27,5 dager for å gå gjennom alle tegnene.
Maria Thun har forsket på hvordan månens posisjon, forskjellige konstellasjoner og solens posisjon påvirker de ulike grønnsaksvekstene. Hun oppdaget at det er fire grupper med tre dyrekretstegn som påvirker plantene gjennom månen på forskjellige måter. Disse tre tegn står i en trekant i forhold til hverandre. Siden månen står i ca to til tre dager foran hvert tegn får vi en annen påvirkning hver 2. eller 3. dag. Så kommer spørsmålet hva de forskjellige gruppene og deres kvaliteter er.
vann – påvirker bladvekstene
♓︎ fiskene
♋︎ krepsen
♏︎ skorpion
varme – påvirker fruktvekstene
♈︎ væren
♌︎ løven
♐︎ skytten
jord – påvirker rotvekstene
♉︎ tyren
♍︎ jomfruen
♑︎ steinbukken
lys – påvirker blomstervekstene
♊︎ tvillingene
♎︎ vekten
♒︎ vannmannen
De fire kvalitetene, vann, varme, jord og lys er de fire elementene, og det er ikke vanskelig å forstå forbindelsen med en bestemt plantedel:
- Bladene er den mest vannrike delen av planten og fordamper mye vann.
- For å danne fruktene og frøene trenger plantene varme.
- Rotvekstene vokser inn i jorden; de er den mest faste, solide delen av plantene.
- Blomster åpner seg når det er lyst. I skygge og mørke finnes det ikke så mange blomster.
Det er en forskjell om månen er oppadgående når hennes bane på himmelen blir høyere og større, eller nedadgående når banen på himmelen blir lavere og mindre. I første tilfellet trekker månen mer på vannet, og plantenes saftstrømmen er kraftigere, og når man høster frukt på disse dagene holder de seg lengere og er saftigere. I siste tilfellet går vannet saktere, og er saftstrømmene dermed svakere og det er en gunstig tid til å plante.
I tillegg kommer de andre planetene som forsterker eller forstyrrer virkningen.
Siden solen, månen, planetene og stjernene beveger seg i faste baner og med bestemt hastighet kan man regne ut hvordan situasjonen i kosmos vil være i tiden fremover. Dette er grunnlaget til såkalenderen.
Det høres kanskje komplisert ut men det er ikke så vanskelig å bruke såkalenderen. Man kan enkelt lese hvilke vekster som er gunstige å jobbe med på bestemte dager. Slik kan man inkludere stjernene, solen og månen i sine beslutninger når man skal så, plante ut, høste og stelle de ulike vekstene. Selvfølgelig er man avhengig av andre faktorer som været også og, for alle oss hobbygartnere, om vi er hjemme på riktig tid. Derfor skrev jeg i februar at det var så lett å bruke såkalenderen ved forkultivering innendørs, for da trenger man ikke å tenke på været.
Hvis man følger litt med får man sakte en bevissthet om at jorden er en del av en større helhet. Solen, månen, stjernene og planetene går sine veier i et vakkert, ordnet samspill som jeg gjerne sammenligner med en dans.