Dyrking av kepaløk fra frø

av Jasper Kroon, fagleder i Solhatt økologisk hagebruk AS

Mesteparten av kepaløken i Norge dyrkes fra setteløk, også kalt stikkløk. Dette er nemlig den sikreste metoden for å oppnå god avling. Men det finnes to andre dyrkingsmetoder: direktesådd og plantet løk. Direktesådd løk er den dominerende dyrkingsmetode på kontinentet, men på grunn av en kort vekstsesong er det lite aktuelt i Norge.

Å dyrke kepaløk fra forkultiverte planter var vanlig på 1970 og 80-tallet før maskinell setting av løk var mulig. Men planting av forkultivert løk er en krevende metode, og riktig oppal og rask etablering etter utplanting er helt avgjørende for et godt resultat. Vår erfaring er at skallkvalitet og lagringsevne av plantet løk er bedre enn av løk fra setteløk. Derfor er det verdt å se litt nærmere på denne metoden.

Sortsvalg

Vi anbefaler å velge middels tidlige sorter med høyt tørrstoff-innhold som er gjennomprøvd i Norge. Aktuelle sorter er de gule sortene Stuttgarter Riesen og Laskala, i tillegg til de røde sortene Red Baron og Robelja. Også banansjalott Zebrune egner seg godt.

Oppal

Kepaløk har, i likhet med purreløk, en oppalstid på ca. 8 uker. Vi anbefaler å forkultivere kepaløk i små potter eller pluggbrett. Pottene eller pluggene bør være minst 75 ml store. Det kan være en fordel å bruke såjord innblandet tangmel. Tangmel inneholder nemlig naturlige næringsstoffer og aminosyrer som fremmer plante- og rotveksten til løkplantene som, i utgangspunktet, har et relativt svakt rotsystem. Anbefalt mengde er ca. 1 teskje tangmel per liter såjord. Vi anbefaler å så 4-5 frø per potte eller plugg for å oppnå et optimalt planteantall. Etter spiring kan plantene gjerne stå relativt kjølig (12-18°C). Temperaturen bør ikke komme over 20°C. I ulike dyrkingsbeskrivelser kan man lese at småplantene bør kortdagsbehandles, dvs. at i de siste 2-3 ukene av oppalet må plantene ha 12 timer lys, og 12 timer mørke per døgn. Dette motvirker for tidlig løkdanning. Vår erfaring er at det ikke er nødvendig ved utplanting før 15. mai.

Vekstskifte, jord og gjødsling

Kepaløk har et relativt grunt og lite forgreinet rotsystem som utvikler få rothår. Kepaløk må derfor dyrkes på tørkesterk jord med god struktur og næringstilstand. På jord med lavt fosfornivå er det en fordel med høy forekomst av soppen mykorrhiza i jorden. Mykorrhiza utvider plantens nettverk for næringsopptak, og bidrar positivt med opptak av fosfor og flere mikronæringsstoff. Nettopp kepaløk drar mye nytte av symbiose med mykorrhiza.
Det bør det gå minst 4-5 år mellom hver gang man dyrker løkvekster på samme areal. Det er viktig med riktig plassering i vekstskifte. Gode forkulturer er grønngjødsel, poteter og belgvekster. Mindre gode forkulturer er kål og vekster fra meldefamilien, som ikke danner symbiose med mykorrhizasopp. Kepaløk er næringskrevende, men man bør unngå fersk husdyrgjødsel. For mye lettløselig nitrogen i vekstperioden kan føre til utfordringer med skadegjørere.

Utplanting og etablering

Anbefalt planteantall per kvadratmeter er ca. 35-40 planter. Ved et gjennomsnitt av 3 planter pr plugg vil det si en avstand på 30x25cm eller 40x20cm mellom pluggene. I hobbyhager kan man eventuelt plante litt tettere. Det er viktig å vanne plantene godt før planting, men enda viktigere etter planting. Pluggene bør ikke tørke ut.

Plantestell og innhøsting

Når plantene har etablert seg er det viktig å holde ugresset nede. Man kan med fordel bruke gressklipp eller gammelt høy som jorddekke. Dette hindrer fordamping, virker mot ugress, og beskytter jorden mot sterk sol. I vekstsesongen bør plantene ha jevn vanntilgang. Dryppvanning eller svetteslange kan anbefales. Ved tegn til næringsmangel kan det gjødsles med pelletert hønsegjødsel eller bokashivæske. Innhøsting, tørking og lagring foregår på samme måte som kepaløk fra stikkløk.

Kilder: Gartnerhallen, Agropub og ikke minst egen erfaring